Kvoter inn småguttene før det er for sent
Vi lever i et land hvor jeg vil påstå likestillingen står sterkt - kvinner og menn har samme verdi, samme rettigheter og ikke minst samme fordeler.
Av samme(?) grunn har vi forskjellige markeringer, deriblant kvinnedagen.
Jeg trodde egentlig kvinnedagen var et tegn på at kvinner ikke er likestilte med menn, men nå har jeg endelig, takket være vår kjære Djupedal, skjønt hvorfor vi har denne tåpelige dagen: For at kvinner skal kunne hovere over at de er bedre enn menn.

Okey, nå er jeg inne på det noen vil kalle farlige veier, men ta en titt på følgende artikkel i VG: Djupedal vurderer guttekvote.

    "Han viser til regjeringserklæringen fra Soria Moria, der kvotering er nevnt som et virkemiddel for å sikre jevnere kjønnsfordeling innen utdanning."

Det synes da ganske klart for meg, tatt i betraktning tittelen på artikkelen, at vi nå skal kvotere inn også gutter.
Det er nesten slik at man skulle ønske det heller var vår kjære næringsminister som sa dette; kan vi ikke begynne å kvotere også gutter inn i styrer?

    " - Kjønnsrollene er fortsatt ganske konservative, og vi har en utfordring i å snu disse trendene. Gutter har mer å bidra med i dette yrket, de må ta sin del av ansvaret, sier Guldvog."

Denne Guldvog er jo virkelig interessant.. Nå skal man altså tvinges til å utdanne seg til noe man ikke vil?
Bare fordi et flertall av kvinner ønsker å være hjelpepleiere, skal guttene nå "ta sin del av ansvaret"?
Hell yeah, velkommen til sovjetstaten Norge!

Nei, jeg tror jeg holder en knapp på å kvotere inn guttene til styrer, jeg.

Kunnskapsdepartementet tilbake til skolebenken
Kunnskapsdepartementet kommer i dag med spennende uttalelser. Ifølge Dagsavisen, Kommunal Rapport, Verdens Gang, og sikkert enda flere får elever ved privat- og friskoler bedre karakterer enn elever ved den offentlige skole.
Dette minner jo nesten om det samme som undertegnede påsto i flere skoledebatter under fjorårets valgkamp.
    - Det kan være interessant å spørre hva friskolene legger spesielt vekt på og hvordan de følger opp elevene, sier statssekretær Lisbeth Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet til Dagsavisen.

Dette kan bli interessant. Jeg husker en brokkoliminister Djupedal som reverserte friskoleavtaler og ønsket dem pest og død.
Nå ser de imidlertid ut til å ha skjønt det resten av oss skjønte for lenge siden. En privatskole som alternativ til den offentlige er slett ingen dum idè.

En undersøkelse av Norstat, forteller at 64 prosent ikke ønsker at kommersielle privatskoler skal leggest ned.
Dette må regjeringen bare ta til seg. Forhåpentlig er det et skritt i rett retning når de nå setter seg på skolebenken for å lære om hvorfor privatskolene gjør det bedre enn de offentlige, men tidligere erfaringer med de rødgrønne tilsier at skrittet fort kan reverseres.

Lærarevaluering no!
8 av 10 elevar kjedar seg på skulen. 1 av 5 elevar går ut av skulen utan å kunne lese og skrive skikkeleg. Men er det noko rart med mange av lærarane vi har i skulen?

Eg har hatt min porsjon med dårlege lærar, dei er ikkje sjeldne - og ei heller noko fenomen. Vi kan ikkje alle ha like gode pedagogiske evner. Vi kan ikkje alle vite alt vi skal, men ein lærar bør kunne jobben sin.

Dersom du ikkje kan jobben din i næringslivet, har du som regel to alternativ: kurse deg opp så du klarer den, eller slutte. Det er meir eit ultimatum enn alternativ.
Ei verksemd er avhengig av kompetent personale, og har ikkje råd til å lønne personar utan rett kompetanse.

I skulevesenet derimot, stillast det ingen slike ultimatum. Har du først kome inn som lærar sit du trygt! Uansett kor ræva du er.
Vi er nødt til å kvalitetssikre undervisninga når vi veit at det står dårlig til med utdanningsvesenet i Noreg.
Vi må setje krav til elevane, men også til lærarane. Læraren er alfa og omega i ein læringssituasjon og store deler av framtida til ein elev ligg i læraren sine hender.

Vi i Høgre vil innføre lærarevaluering. Det vil seie at eg og du som elevar kan fylle ut eit skjema om læraren vår. Seie kva læraren er flink til og kva ho ikkje er så flink til.
Med grunnlag i desse vurderingane kan skulen setje inn tiltak for å betre lærarstanden - med særskilt fokus på etterutdanning og kursing.

Ein kan også nytte lønnsdifferansiering blant lærarane. Lærarar med gode vurderingar og som har elevar med gode resultat bør få høgare løn enn ein lærar som ikkje klarar å lære frå seg.

Det er også naudsynt med ei generell lønsauke i læraryrket for å igjen gjere det til eit statusyrke. Det må til for å sikre fleire kompetente, gode lærarar som ellers ville valgt ei anna yrkesretting.

Cluet til å forbetre skulen er da:

1. Gjere læraryrket til eit statusyrke
2. Kunnskap om skulen og lærerkreftene
3. Evaluering av lærarane, og
4. individuelle tiltak for lærarar utifrå overnevnte punkt.

Evaluer din lærar i dag ved å klikke her!

"- Et noenlunde høyrevridd syn på verden, teknologi og annet fjas."



Juli 2008
Juni 2008
Januar 2008
Desember 2007
November 2007
August 2007
Mars 2007
Desember 2006
November 2006
September 2006
Juni 2006
April 2006
Mars 2006
November 2005
September 2005


Generelt
Klima
Politikk
Samfunn
Sidemål
Skole
Teknologi


Lillebjørn
Vampus
Hablog
Småtuppene
Frepun
A nerd's life
Pusebloggen
Holmbu
...and more to come!