Poser for klimaet!
Var innom ICA Maxi for å kjøpe lunsj og litt småting i dag. Når eg kom til kassa såg eg at dei hadde to forskjellige bæreposar å velje mellom: Den vanlege plastposen, og ein "miljøpose". Sistnevnte skal innehelde mindre miljøskadelege produkt.

Dette er jo flott og fint, ICA tek ansvar og prøvar å gjere noko for miljøet. Problemet er berre at dei gjer ikkje det, dei forventar berre at kundane skal gjere det. For kva kostar desse miljøposane? Kr. 1,70 pr. pose. Om lag ei krone meir enn ein vanleg pose.

Enkel marknadsteori tilseier at det vil bli brukt mest vanlege posar, fordi desse er billigare, og det «..er berre ein pose..».

Hadde det vore noko kraft i tiltaket til ICA, burde dei satt ned prisen på miljøposane. Gjort dei billegare enn dei vanlege posane. Då ville langt fleire kjøpt desse, antageleg dei fleste - og då kunne ICA skilta med å gjere noko for miljøet.

Priceless
Vart sittande og lese gjennom ein e-post frå Bill Gates. Eg har aldri vore noko stor fan av han, sidan han og imperiet hans representerar eit syn på businesspolitikk og -etikk eg ikkje delar.

Etter å ha lese eposten, er eg imidlertid i det minste litt glad for at Bill Gates også ser kor dårleg Windows er. Nokon må nesten invitere han over hit til Linux-sida.

Mitt favorittsitat frå eposten:

    «Someone decided to trash the one part of Windows that was usable? The file system is no longer usable. The registry is not usable. This program listing was one sane place but now it is all crapped up.»


Det å ligge våken
Noe av det verste jeg vet er å ligge våken om natten. Trøtt og sliten legger man seg i sengen, for så bare å bli liggende og vri seg. Som en kanskje litt utålmodig person forventer jeg å sovne raskt når jeg er trøtt. Når det i tillegg er så varmt som det er nå, blir det bare enda minde utholdbart å ligge slik.

Men det verste med å bli liggende uten å sove er alle tankene som popper opp i hodet. Uavhengig om det går bra eller dårlig for tiden, kan det virke som alt man samler opp av negative tanker og redsler plutselig skal svirre rundt. Det er frustrerende når alt man vil er å få sove.

Denne gangen er jeg dog selv skyld i at jeg ikke får sove. Helgen var hard med lite søvn om natten, og desto mer søvn på dagen. Da er det nok ikke så rart at jeg ikke er i stand til å sovne nå. Og i mangel på en bok i nærheten tyr jeg til laptopen for å blogge litt. Noe jeg ikke har gjort på lenge.

Jeg har gjort flere forsøk på å blogge. Som regel har det gått greit i noen uker, men så faller jeg ut og gidder ikke mer. Det vanskeligste er egentlig å hele tiden ha noe å skrive om - spesielt om man som meg blogger eksklusivt om èn ting. Derfor har jeg tenkt å begynne å blogge mer om personlige ting og mine andre interesser, i stedet for kun politikk.

Eksempler på personlige ting er nettopp denne posten: Jeg får ikke sove og kjeder meg så la meg dele frustrasjonen med hele internettet. Kanskje er det noen der ute som har akkurat samme problem i natt?

Mine andre interesser er IT og musikk. Det blir vel ikke så mye musikkblogging, men jeg skal prøve å skrive mer om IT og det jeg jobber med for tiden. Jeg driver et lite IT-firma, Erus Consulting, og har en del spennende prosjekter på gang. Kanskje noe av det er interessant for den som måtte snuble over denne bloggen?

Vi får se hva det blir til, og hva som skjer. Nå har jeg hvertfall fått skrevet litt, så skal jeg gjøre mitt beste for å poste nye ting oftere. God natt :)

Berre ta deg godt til rette
Eg har gått i klasse med mange innvandrar gjennom grunnskulen og vidaregåande, og har ikkje sett dei ha nevnverdige problem med å kome inn i skulesystemet vårt og delta i undervisninga. Faktisk har dei fleste kunne bidra med kunnskap og evner vi ikkje hadde.
Men eg må seie at eg får ein litt dårleg smak i munnen av å lese utsegna til Athar Ali.
    "- Det handler om skolene, ikke barna, sier Ali, som mener det er et stort problem at
    skolen nå favoriserer typisk «norsk» kunnskap."

Det Ali ikkje har fått med seg, er at 1) skulane eigentleg er der for borna og det slik faktisk er borna det handlar om, og 2) det er norske skular, i Noreg - ergo norsk kunnskap.

Eg skjønar godt at det er vanskeleg å kome til eit framand land og skulle lere om nye ting, men det vert ikkje lettare av at høgtståande personar innanfor Norsk innvandrerforum kjem med slike utsegner.

Ei heller hjelper det at nevnte ønskjer å "ha mer undervisning om Tyrkia og Pakistan på norske skoler".

Det er èin ting å få tilpasning - sjølvsagt skal vi gjere det lettast mogleg for innvandrarelevar å delta i skulekvardagen. Det er også bra at innflyttarane finn seg til rette og slår seg til ro her i landet.
Men det finnast grenser for kor godt ein skal ta seg til rette. Det må vere opp til foreldrene av borna å oppsede dei etter sin kultur, og lere dei om kulturen dei kjem frå. Det er ikkje ei statleg oppgåve å drive med barneoppseding.

Fornuftig og raud?
Les i dagens VG at vår nye kunnskapsminister Solhjell sit på vesentleg meir kunnskap enn sin forgjengar.

Eg brukte ein heil valkamp på å snakke om korleis vi skulle gjere skulen betre ved å heve statusen på læraryrket, gje lærarane meir og tettare tilpassa etterutdanning, setje større krav til lærarane og ikkje minst lage meir openheit kring læraryrket for ein full gjennomgang.

Eg brukte like mykje tid på å høyre SU-arar og AuF-arar slenge dritt om dette og fortelje kor idiotisk det var.

Heldigvis er ikkje regjeringa einig med representantane frå AuF og SU. Solhjell må ha høyrt etter nøyaktig kva vi i Høgre har sagt lenge. Eg siterar frå artikkelen:

    "Solhjell lanserer nå en firepunktsplan som skal gjøre læreren sterkere: 1. Full gjennomgang av lærerutdanningen. 2. Norske lærere skal systematisk ta mer etter- og videreutdanning. 3. Statusen til læreryrket skal heves. 4. Lærernes kompetanse i lesing og regning må styrkes."


Spons ein kommune!
NRK skriv i dag:

    - I fotballverda har ein mange private sponsorar som spyttar inn pengar for å fremje idretten. Eg syns det er ein opplagt vinn-vinn-situasjon for kommunane også, seier Rasmussen.

    - Næringslivet og kommunen bør inngå sponsoravtalar. Då kan kommunen vere med å profilere bedrifta, samtidig som næringslivet kan yte pengar til kommunekassa. Då kan ein få råd til å bygge ut skular, gangvegar og idrettsanlegg, påpeikar ho vidare.



Dette hadde sikkert vore idè - dersom ein også fjernar beskatning av næringsinntekt. Men eg slit med å sjå korleis det skal fungere.
Kvifor skal bedrift X sponse kommunen?

Som artikkelen seier, krev det at næringslivet får noko tilbake - eg ventar på framlegg.

Ei historie om ein laptop
For 4 år sidan gjekk eg til innkjøp av ny laptop - ein flunkande ny Dell Inspiron 5150. Den var noko av det heftigaste ein kunne få tak i, og til ein prislapp på kr. 20.000,- kom maskina med 3GHz P4-prosessor, 512 MB RAM og eit ganske bra nVidia-skjermkort.

Maskina fekk aldri boota windows før linux vart stappa inn, og den fungerte fint i 2 og eit halvt år. Då byrja den å trøble.
Maskina kunne finne på å slå seg av når som helst. Det vart imidlertid verre. Den byrja å slå seg av ved bevegelse.
Til slutt endte maskina med å måtte stå på ein pult. Heilt i ro. Når den skulle brukast måtte ein passe på å ikkje vere nedi plasten med handflatene for det skulle ikkje store tyngda til for at den slo seg av.

Maskina hadde vore brukt ganske intenst og travelt i reiser og gått i golvet ein gong eller to. Logisk resonnement tilsa at dette var grunnen, og etter å ha skrudd den opp vart det klart at bristen låg på hovudkortet.

Først her i forrige veke vart eg klar over at maskina hadde samme problem som ei rekke andre maskiner i samme serie.
Det viste seg at maskina har ein designfeil som konstant slit på ein IC på hovudkortet. Noko som resulterer i at loddetinnet mellom ICen og hovudkortet vert øydelagt.

Eg las vidare at Dell hadde kome til forlik med ei gruppe menneske som gjekk til sak på vegne av alle eigarar av Dells Inspirion 5150 i USA. Etter avtalen skulle Dell skifte ut hovudkort i desse maskinene ved etterspørsel frå kunde.
Desverre gjaldt forliket kun i USA.

Godtruande som eg er tok eg kontakt med Dell Norge for å høyre om dei ville fikse laptopen min. Som svar fekk eg at serviceavtalen min var utløpt, og at eg måtte henvende meg til Dell Spareparts for å kjøpe nytt hovudkort og minneluke - til ein pris av kr. 3.000,-. Det var sjølvsagt langt meir enn eg hadde tenkt å bruke på ein 4 år gammal laptop - då kjøper eg heller ny.
Men først ville eg sjå om Dell ville strekke seg, og sendte mail tilbake.
Det vart sendt totalt tre epostar frå meg, med tre forskjellige svar, og tre forskjellige unnskyldingar.

I den første eposten gøymde Dell seg bak at serviceavtalen var utløpt, og at dei ikkje kunne gjere noko med det.
Ved konfrontasjon om at det var Dell som hadde laga laptopen slik at den ville verte øydelagt i førstninga, prøvde dei å unnskylde seg med at reklamasjonsretten var utgått og det derfor ikkje var noko dei kunne gjere.
Når eg så bemerka at reklamasjonsretten var minimumtid nedfelt i norsk lov fekk eg den tredje og siste unnskyldninga: Dell Spareparts ligg i eit anna land, og dermed kan ikkje Dell Norge gjere noko med saken.

Det er heilt klart at Dell er klar over problemet, sidan dei med ein gong kunne seie kva delar eg måtte bytte. Det er også klart at dei ikkje ønskjer å yte service til en god kunde (ja, eg har kjøpt fleire maskiner frå Dell) om dei ikkje er heilt nøydde. Der heilt nøydde vil seie lovpålagde til å gjere det.

Det er trist at Dell førar ein slik businesspolitikk, og det er synd at dei ikkje vil rette opp i skadar dei sjølv er ansvarlege for.

Eg kjem iallefall ikkje til å kjøpe Dell igjen.

Noko eg derimot er utruleg glad i, er internett!
Etter å ha søkt vidare om laptopen min, fann eg ut nøyaktig kva IC som vart skada, og kor den satt.
Tålmodig skrudde eg oppatt laptopen og sat meg ned med loddebolten.
Etter ei god stund hadde eg lodda på nytt ICen som var skada og skrudd kabinettet saman.
I spenning sat eg i batteriet og skrudde den på. Den var i live. Eg prøvde å dulte i han for å sjå om den skrudde seg av, men den var framleis i live. Jublande løfta eg den utan at den slo seg av. Den fungerer!

..og herregud så deilig det er å kunne ta laptopen med seg rundt igjen!

New look
Så var det på'n igjen da!

Bloggen har vore nede nokre månadar grunna manglande backuprutine på personlege filer. Heldigvis gjekk ikkje databasen tapt, så kommentarar og innlegg er her framleis.

Har nytta høvet til å innføre eit litt meir minimalt design. Vonar det fell i smak!
Backend av bloggen er dessuten ny, og denne gongen skriven i python.

Sjå gjerne gjennom gamle og nye innlegg. Eg har, i tillegg til dei gamle, lagt inn det meste eg har hatt av innlegg på mine alternative bloggar blog.hoyre.eu og "Drømmer om å lykkes".

Skatteskremde
NRK Sogn og Fjordane skriv:

    Sogn og Fjordane Senterparti kjempar småkraftverka si sak mot eiga regjering. Dei meiner småkraftverk må løne seg, og at Stortinget difor må endre regjeringa sitt skatteopplegg for småkraftverka.


..artikkelen talar for seg sjølv. Vi må gjerne ha høge skattar, men så snart det råkar nokon av våre eigne er det fyfy?

Ellers er eg positivt overraska over at SP meiner at noko skal løne seg. Ein skulle jo tru at subsidiegalskapen deira var rotfesta i eit syn om at landbruk ikkje skal vere lønsamt.

Lærarevaluering no!
8 av 10 elevar kjedar seg på skulen. 1 av 5 elevar går ut av skulen utan å kunne lese og skrive skikkeleg. Men er det noko rart med mange av lærarane vi har i skulen?

Eg har hatt min porsjon med dårlege lærar, dei er ikkje sjeldne - og ei heller noko fenomen. Vi kan ikkje alle ha like gode pedagogiske evner. Vi kan ikkje alle vite alt vi skal, men ein lærar bør kunne jobben sin.

Dersom du ikkje kan jobben din i næringslivet, har du som regel to alternativ: kurse deg opp så du klarer den, eller slutte. Det er meir eit ultimatum enn alternativ.
Ei verksemd er avhengig av kompetent personale, og har ikkje råd til å lønne personar utan rett kompetanse.

I skulevesenet derimot, stillast det ingen slike ultimatum. Har du først kome inn som lærar sit du trygt! Uansett kor ræva du er.
Vi er nødt til å kvalitetssikre undervisninga når vi veit at det står dårlig til med utdanningsvesenet i Noreg.
Vi må setje krav til elevane, men også til lærarane. Læraren er alfa og omega i ein læringssituasjon og store deler av framtida til ein elev ligg i læraren sine hender.

Vi i Høgre vil innføre lærarevaluering. Det vil seie at eg og du som elevar kan fylle ut eit skjema om læraren vår. Seie kva læraren er flink til og kva ho ikkje er så flink til.
Med grunnlag i desse vurderingane kan skulen setje inn tiltak for å betre lærarstanden - med særskilt fokus på etterutdanning og kursing.

Ein kan også nytte lønnsdifferansiering blant lærarane. Lærarar med gode vurderingar og som har elevar med gode resultat bør få høgare løn enn ein lærar som ikkje klarar å lære frå seg.

Det er også naudsynt med ei generell lønsauke i læraryrket for å igjen gjere det til eit statusyrke. Det må til for å sikre fleire kompetente, gode lærarar som ellers ville valgt ei anna yrkesretting.

Cluet til å forbetre skulen er da:

1. Gjere læraryrket til eit statusyrke
2. Kunnskap om skulen og lærerkreftene
3. Evaluering av lærarane, og
4. individuelle tiltak for lærarar utifrå overnevnte punkt.

Evaluer din lærar i dag ved å klikke her!

Storebror ser deg!
Regjeringa vil ha rushtidavgift. Ei avgift som rammar blindt, og rammar alle som ikkje har mulegheita til velje bort bilen. Den rammar småbarnsfamiliane som skal i barnehagen, barnefamiliane som skal på skulen og den rammar småbedriftene som skal rundt omkring for å utføre og levere tjenester.
Dette er ei svært usosial avgift, då det blir den reinaste gåvepakka til dei rike som lett kan betale og nyttar bilen uansett.

I denne anledninga har Sponheim kome på bana og vil gjere det lettare å ta bussen. Kjempeflott, eg er heilt samd. Det skal vere lett å ta bussen: Det må gå buss ofte og det må ikkje koste allverden.
Det eg imidlertid vil stille spørsmålsteikn ved, er at Sponheim vil merke oss med databrikker. For å gjere det lett å gå på bussen, skal vi bere ei RFID-brikke som registrerar at vi går på bussen.
Dette virkar i seg sjølv som ein god idè, og det er det. Men den praktiske gjennomføringa er litt verre. Det kan nemleg gjerast på to måtar.
Det eine er med forhåndsbetaling. Då får vi ei brikke som ikkje inneheld personopplysingar, men berre kor mykje pengar du har lada opp. Eg veit imidlertid at eg personleg ikkje kunne tenkt meg å forhandsbetale for bussen, for da må du tenke på å ha lada opp brikka før du tek bussen. Ikkje akkurat lettare.

Den andre måten er med etterskotsbetaling. Her vert det registrert at du går på bussen, og du får faktura i etterhand.
Kva vil det seie i praksis? Jo, det vil seie at ein plass lagrast det informasjon om at du, ditt navn, di faktureringsadresse, har gått på den og den bussen klokka da og da. Effektiv sporing? Så absolutt.
Faretruande? Utan tvil.

Eg må seie meg svært skeptisk til eit storebrorsamfunn som veit kvar du går og kvar du er. Det skal så lite til for at ein byråkrat med tilgang til dataene stel dei og sel dei vidare. Eg likar det ikkje.

Då vil eg heller prioritere eit betre kollektivtilbod i Sogn og Fjordane. Bussar som går oftare, og gjerne litt mindre og lettare, slik at dei slepp ut mindre CO2. Miljøvenlege bussar må snart kome på bana!

Eit miljøvenleg fylke?
Klimadebatten har endeleg roa seg litt. På tide med ein liten pause før valkampen set i gang for fullt, men skal vi gi frå oss jorda i skikkeleg form til neste generasjon har vi ikkje råd til noko pause.

Det er lett å tenke lange linjer og sjå både verda og Noreg og som eitt i klimaspørsmålet. Vi må redusere CO2-utsleppa, men veit ikkje kvar vi skal starte. Regjeringa vil helst ikkje gjere anna enn å kjøpe seg avlat, og vi endar opp der vi starta.

Eg trur vi må byrje med å sjå kva tiltak vi kan setje inn på lokalt plan. Kva kan vi gjere i Sogn og Fjordane?

- Vi produserar allereie kjempegrønn energi - vatnkraft - burde ikkje det vere nok?

- Vi har jo allereie bussar - burde vi ikkje vere nøgde?

- Enkelte går og syklar allereie til jobb - held det ikkje?

Svaret til alle spørsmåla er nei. I ei så utfordrande, komande klimakrise som vi ser i dag kan vi ikkje kvile og late oss og håpe på det beste.

Vi har buss, ja. Men bussen går på diesel og slepp ut mykje både CO2 og støvpartiklar som ikkje er så gode vener med klimaet. Eg vil ha gassdrevne bussar. I første runde i enkelte kommunar, der det vert satt krav til billaga til t.d. 50% gassopererte ruter.

Kommunane sit i dag på mange køyretøy. Køyretøy som i likheit med andre bilar spyr ut enorme mengder klimagift. Sjølvsagt burde det offentlege gå foran med eit godt eksempel. Eg vil at alle nyinnkjøp av køyremiddel i kommunane i fylket skal, så langt det er mogleg, vere miljøvenlege. Gass, hybrid, bioethanol, elektrisk, you name it.

Men miljøvenlege bilar legg opp til ei lita avsporing: drivstoff. Vi har omtrent ikkje hydrogenstasjonar i fylket.
Det vil seie at dersom ein faktisk går til innkjøp av ein hydrogenbil, vert det tilnærma umuleg å fylle tanken i Sogn og Fjordane. Er ikkje det passe bakstreversk? Eg tykkjer det. Derfor vil eg ha fleire hydrogenpumper, men korleis skal vi klare det?
Løysinga ligg etter mi meining i marknaden. Dersom heile det offentlege vesen i fylket går over til hydrogenbaserte bilar, vil det tvinge seg fram. Bensinstasjonane vil ikkje tape inntekta frå bensinsalet, og kjem ved etterspørsel nok til å komme med hydrogentapping.

Det er ikkje muleg å sykle overalt. Pendlar du mellom Utvik og Stryn er det ikkje så aktuelt å sykle til jobb. Men bur du i Stryn og jobbar i Stryn, er det fullt muleg. Det same gjeld i Førde, på Eid, i Florø, i Måløy og eigentleg over heile fylket.
Likevel er det bilane som pregar trafikkbildet. Ingen skal tvinge deg til å sykle, men dersom du kan sykle i staden for å køyre, er det kanskje på tide at du gjer ditt for miljøet.
Kanskje er det på tide med personleg initiativ, og ikkje berre politikarane sitt.
Ein bør imidlertid leggje opp til ei ordning som stimulerar til meir sykkelbruk. Kjem du ut for punktering på veg til jobb, får du gratis buss? Syklar du får du litt mindre å betale i skatt? Til dømes kan sykling gje fritak frå eigedomsskatt der den er innført.
For ikkje å snakke om alle pengane du sparar i bensin på å sykle!

I tillegg til å sykle kan ein dessutan gå. Det krev imidlertid at det opprettast samanhengande naturstiar og vegar gjennom bygdene. Vegar som gjer at ein kan gå heimfrå til jobben utan fare for å bli nedkøyrd eller bli utsatt for store mengder eksos.

Alt i alt kan ein gjere massevis i Sogn og Fjordane for å betre miljøet. Det er berre tiltakslyst og evna til å stå på som trengs. Vi må slutte å sitte på ræva og håpe på at nokon snart tek ballen. Eg har kome med eit par framlegg til miljøbetring her, men ønskjer fleire! Nytt kommentarfeltet og kom med innspel til kva vi kan gjere her i fylket.

Sidemål påverkar hovudmål!
Det er 8. mars igjen. Eg skreiv om konsekvensane etter kvinnedagen i fjor. I år har eg ikkje tenkt å kommentere dagen. Ikkje anna enn at eg framleis tykkjer det er like tåpeleg å bruke ein heil dag på å vise at likestillingskampen har slått feil ut i staden for å kjempe for noko viktig.

Nei, i dag vil eg heller snakke om sidemål og hovudmål. I Førde skal det vere nynorskseminar den 23. mars. (brosjyre)
Temaet for seminaret er "korleis skal nynorsk sjå ut i framtida".

I forbindelse dette evenementet, har lokalavisa Firda ein miniserie skriven av lektor Svein M. Sirnes. Gårsdagens innslag hadde overskrifta Bokmål påverkar nynorsk.

At bokmål påverkar nynorsk, er ikkje noko nytt. Men kvifor gjer det det? Innlegget til Sirnes greiar ut om elevar med nynorsk som hovudmål som slett ikkje kan nynorsk. Vel, eg trur ikkje dei er aleine. Elevar med bokmål som hovdumål kan ikkje stort betre nynorsk!
Men tilbake til kjerna av saken.

    "Kva heiter hemmelighet på nynorsk?" spurde ein elev meg nyleg. Dette er ei jente som har budd 18 år i nynorskfylket Sogn og Fjordane, der alle kommunane har nynorsk som offisiell målform. står det i artikkelen

Er det noko rart at jenta ikkje veit at hemmelighet heiter løyndom på nynorsk, når ho ikkje får tid nok til å læra skikkeleg nynorsk? Det er nemleg slik at i Noreg har vi obligatorisk sidemålsundervisning.
Dette er timar der ein skal freista forvirra elevane med å læra dei andra ord og bøyingar. For ikkje å snakke om annan syntaks. Det er jo klart at stakkars elevar ikkje lærar hovudmålet sitt fullt ut når dei faktisk er pålagde å bli forvirra med eit anna mål, som attpåtil påverkar hovudmålet!

Sirnes tek opp problematikken i at bokmål påverkar nynorsk, men går som katta kring grauten og utelet ei løysing. Kva kan vi gjere for at elevar skal verte sterkare i hovudmålet sitt? Vi har hatt to sidestilte skriftmål i 100 år, er det ikkje på tide med fornying?
Gjer elevane ei tjeneste, og gjer sidemålsundervisninga frivilleg! Lat elevane verte dyktigare i hovudmålet sitt.

Historien om det morkne monarki
Debatter om hvorvidt man skal opprettholde monarkiet i Norge kommer stadig opp. Jeg ser en kommende debatt nå som Ari Behn åpent flagger sitt politiske standpunkt:
    "Det er ingen hemmelighet at jeg stemmer Ap. Det står jeg for, sa Behn til TV 2-nyhetene."

Et av de viktigeste argumentene for å opprettholde monarkiet er at man har en upolitisk ledelse. Monarken og hans familie skal ikke engasjere seg i det politiske liv.
Behn tråkker derfor godt i salaten, slik han som regel gjør. Er dette begynnelsen på et mer politisk kongehus? Monarkiet synes å råtne fra innsiden.

Dersom flere slike uttalelser skulle bli tilfelle, ser jeg ikke lenger noen argumenter for å beholde monarkiet til fordel for republikk. En president kan tross alt kastes.

Dessuten er det også heller tvilsomt hvorvidt en person velges til president dersom han/hun f.eks. er gift med en person med bakgrunn i forskjellige kriminelle miljøer.

Kunnskapsdepartementet tilbake til skolebenken
Kunnskapsdepartementet kommer i dag med spennende uttalelser. Ifølge Dagsavisen, Kommunal Rapport, Verdens Gang, og sikkert enda flere får elever ved privat- og friskoler bedre karakterer enn elever ved den offentlige skole.
Dette minner jo nesten om det samme som undertegnede påsto i flere skoledebatter under fjorårets valgkamp.
    - Det kan være interessant å spørre hva friskolene legger spesielt vekt på og hvordan de følger opp elevene, sier statssekretær Lisbeth Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet til Dagsavisen.

Dette kan bli interessant. Jeg husker en brokkoliminister Djupedal som reverserte friskoleavtaler og ønsket dem pest og død.
Nå ser de imidlertid ut til å ha skjønt det resten av oss skjønte for lenge siden. En privatskole som alternativ til den offentlige er slett ingen dum idè.

En undersøkelse av Norstat, forteller at 64 prosent ikke ønsker at kommersielle privatskoler skal leggest ned.
Dette må regjeringen bare ta til seg. Forhåpentlig er det et skritt i rett retning når de nå setter seg på skolebenken for å lære om hvorfor privatskolene gjør det bedre enn de offentlige, men tidligere erfaringer med de rødgrønne tilsier at skrittet fort kan reverseres.

"- Et noenlunde høyrevridd syn på verden, teknologi og annet fjas."



Juli 2008
Juni 2008
Januar 2008
Desember 2007
November 2007
August 2007
Mars 2007
Desember 2006
November 2006
September 2006
Juni 2006
April 2006
Mars 2006
November 2005
September 2005


Generelt
Klima
Politikk
Samfunn
Sidemål
Skole
Teknologi


Lillebjørn
Vampus
Hablog
Småtuppene
Frepun
A nerd's life
Pusebloggen
Holmbu
...and more to come!