| |
Arkiv:
| Likeølstilling
|
Aftenposten melder at Aass Bryggeri får ølhjelp fra næringsminister Trond Giske.
– Jeg har skrevet brev til Helsedirektoratet om å få til en likebehandling mellom øl og vin, sier næringsministeren
Saken handler om at Aass Bryggeri står i fare for å bli pålagt dagbøter for å ha bilder av øl med og uten mat på sine websider. Bryggeriet finner det svært urettferdig, når Vinmonopolet samtidig får reklamere med bilder av vin og brennevin både med og uten mat på sine websider.
Helsedepartementets begrunnelse for Vinmonopolets tillatelse til å avbilde vin og sprit er at «mange i Norge bor så langt unna nærmeste pol at de er avhengige av Internett for å tilegne seg informasjon om produktene». Hvorfor dette ikke skulle gjelde også Aass Bryggeri er meg uforståelig - er ikke Aass' kunder også spredt utover hele landet?
Det som imidlertid skremmer meg mest er at statssekretær Roger Ingebrigtsen i Helsedepartementet åpner for en likestilling, men ikke i den retning Aass og Vinmonopolet ønsker. Han vil ha mindre omtale av alkohol. Kan noen forklare meg hva som er så farlig med å avbilde og omtale alkoholholdige produkter på websider dedikert nettopp til alkohol?
|
Skrevet av Thomas Presthus 21. mai 2010 under Politikk |
Ingen kommentarer
|
| Feigt av Høgre
|
Høgre sitt landsmøte vedtok i dag ein resolusjon med tittel «Styrk personvernet». Resolusjonen i seg sjølv er god, men mange skulle ønskje den inneholdt eit standpunkt til datalagringsdirektivet. Direktivet blei foreslått nei til gjennom ein dissens i resolusjonskomiteen.
Etter ein lang debatt gjekk møtelyden til votering, og endte opp med 108 stemmer for dissensen - og 175 mot. Desverre.
Eg trur eg aldri har vore så skuffa over mitt eige parti som når stemmetalet var klart. Høgre har ikkje sagt ja til implementering av direktivet, men å unngå å seie nei er eit steg på vegen. I praksis vil det no bli opp til stortingsgruppa å fastslå partiet sitt standpunkt.
|
Skrevet av Thomas Presthus 9. mai 2010 under Høyres Landsmøte 2010 |
2 kommentarer
|
| Seg selv likt
|
«Erna Solberg faller ikke i en slik politisk grøft. Det er ikke antydning til overspill hos Høyre-lederen. Men hun utfordrer Arbeiderpartistatens manglende valgfrihet og politiske kreativitet, og får slik demonstrert en opposisjonsrolle mange kjenner seg igjen i.»
Ordene er å lese i Stanghelles kommentar hos Aftenposten i dag.
I motsetning til mange internett-troll viser Stanghelle hvilket signal Erna faktisk sendte under sin Landsmøtetale. Det herjet under talen flere twitterinnlegg om at lederen snakket for mye om andres politikk og for lite om Høyres. Jeg er ikke enig. Og det er ikke Stanghelle heller.
Landsmøtetalen viste en Erna med blå vind i håret. Høyre gjør det bra på meningsmålingene, og kan nå vise seg som et reelt opposisjonsparti med en reell politisk agenda.
Nettopp fordi Høyre nå markerer seg som tydelige og klare, håper jeg Landsmøtet i morgen viser mot til å debattere Datalagringsdirektivet på en grundig og konstruktiv måte. Om man skulle velge å ikke ta et standpunkt i saken, og bare skyve den under teppet, vil signalet som kommer ut være svært skadelig for partiet. Om man ikke kan ta et standpunkt i en så viktig og aktuell sak som så mange ønsker svar på, er det bortkastet å være tydelige og klare.
|
Skrevet av Thomas Presthus 8. mai 2010 under Høyres Landsmøte 2010 |
Ingen kommentarer
|
| FrP(erspektiv)
|
Aftenposten melder at stortingsrepresentant Karin Woldseth fra FrP mener det er umenneskelig å dele flykabin med «krabbende skoleunger» og «hylende spebarn» når hun er på tjenestereise.
Jeg noterer meg at perspektivet til FrP-politikere fremdeles slutter ved nesetippen.
|
Skrevet av Thomas Presthus 2. mai 2010 under Samfunn |
Ingen kommentarer
|
| Mer om alkohol
|
Mitt forrige innlegg vekket er par reaksjoner om alkoholpolitikken i Norge som jeg føler fortjener litt mer skriverier.
I Norge har vi statlig leggetid. Det er ikke opp til hvert enkelt utested å bestemme hvor lenge de vil holde oppe og hvor lenge de vil selge alkohol. Hovedargumentet for en slik politikk er at det skaper mindre bråk, og at det hindrer mennesker i å drikke for mye. Jeg er av den mening at disse argumentene ikke holder mål.
For det første: Bråk oppstår hovedsaklig når større menneskesamlinger dannes. Dette kommer av at alle blir kastet ut fra utestedene på samme tid, alle skal ha nattmat på samme tid og alle skal ha taxi på samme tid. Ved å åpne for at utesteder selv kan bestemme når de skal stenge, vil vi få en bredere distribuering av massene, og dermed slippe at alle ender opp på gata samtidig. Det fører igjen til mindre muligheter for gnister og slåsskamper. På denne måten vil vi rett og slett få en mer kontinuerlig strøm med folk som drar hjem når de føler de har fått nok.
For det andre: Etter alkohol- og skjenkeloven har ikke et utested lov til å selge alkohol til personer som er overstadig beruset. Om en person er full klokka ett, vil han fremdeles være full klokka 3, og ikke få skjenking. Mest sannsynlig vil han lenge før klokka tre allerede blitt eskortert ut av vaktene. Argumentet om at folk ikke skal drikke for mye faller dermed i grus.
I tillegg ønsker jeg å nevne min kjærlighet for ansvar og frihet. Det er ikke statens oppgave å legge seg opp i hvor lenge du er ute en lørdags kveld. Som et tenkende individ er det din egen oppgave å vite når du har nok, på samme måte som det er utestedets ansvar og frihet å bestemme hvor lenge de bør holde oppe.
I likhet med statlig leggetid har vi også statlig kjøpstid. Du har ikke lov til å kjøpe øl på butikkene etter klokken åtte i ukedager eller etter klokken seks på lørdager. Argumentasjonen bak er at vi skal sørge for at alkoholikere ikke får tilgang til å kjøpe mer alkohol enn de bør.
Dette faller på sin egen urimelighet, da hvem som helst kan kjøpe en eller flere kasser øl før klokken åtte. Er du alkoholiker vet du at du må handle inn før ølsalget stenger. Resultatet er at salgsslutten kun går utover de som har skole og kanskje jobber sent, og dermed ikke får kjøpt øl. Er det rett at staten skal bestemme når på døgnet du får kjøpe øl? Jeg synes ikke det.
Det bør også sies at enkelte kommuner har valgt å opprettholde ordningen med ølmonopol. To slike kommuner, Førde og Sogndal, ligger i mitt hjemfylke Sogn og Fjordane. Med ølmonopol får ikke butikkene i kommunen lov til å selge øl. Det selges kun på ølmonopolet, som har enda knappere åpningstider enn Vinmonopolet. I f.eks. Førde ser vi at resultatet er at de fleste tar en kjøretur til nabokommunen Naustdal for å kjøpe øl. Dette går utover miljøet, såvel som mersalgsomsetningen til butikkene i Førde.
Videre har vi to reelle myndighetsaldere i Norge, 18 og 20 år. Som 18-åring kan du kjøre bil, kjøpe øl og vin, sitte på Stortinget, bli statsminister og dø for landet ditt i krig. Det du derimot ikke får gjøre, er å kjøpe en Gin Tonic på byen. Nok et eksempel på at staten legger seg for mye opp i privatlivet til hver enkelt person. Hvorfor skal man ikke som myndig få kjøpe drikke med alkoholinnhold over 21.9%?
Resultatet er at det blir omsatt mer smuglersprit og hjemmebrent, noe som ikke gagner andre enn de som selger det. Det ville åpenbart vært bedre om 18- og 19-åringer fikk kjøpe sprit som de kan konsumere under trygge og kontrollerte forhold, som et utested. På samme måte som at det er bedre at de nevnte aldersgrupper får kjøpe trygg sprit på polet, i stedetfor å miste synet fordi de kjøpte metadonholdig smuglersprit.
Avslutningsvis ønsker jeg å nevne Vinmonopolet AS. Det statige alkoholutsalget som hindrer private aktører i å omsette alkohol. Jeg er selv en stor tilhenger av polet som butikk. De yter god service og dekker hele landet. Det jeg ikke er en stor tilhenger av er statlige monopoler.
Jeg skulle gjerne sett at Vinmonopolet kan videreføres, dog med et annet navn, som butikk. Men at det åpnes for at private aktører, med konsesjon, kan selge alkoholholdige drikkevarer. Det vil sørge for et enda bredere tilbud, såvel som å fjerne litt av statens reguleringer av det private rom.
|
Skrevet av Thomas Presthus 30. april 2010 under Politikk |
Ingen kommentarer
|
| Om sprit og hjemmebrenning
|
«Landbruksminister Lars Peder Brekk mener bønder må kunne selge egenprodusert sprit, vin og øl direkte fra gården.» skriver Nationen i dag.
Jeg vil applaudere Brekk for å tenke nytt i landbruket. Det er flott at regjeringen ønsker å gi norsk landbruk flere ben å stå på, og det vil forhåpentligvis gjøre behovet for subsidier til næringen mindre.
Det er imidlertid verdt å se forslaget i litt større sammenheng. Salg av alkoholholdig drikke sterkere enn øl kan i dag kun selges på Vinmonopolet. Det er betenkelig at en skal åpne for at gårder skal få selge slike produkter, men fremdeles hindre private vinforhandlere i å etablere seg. Brekke vil nemlig videreføre Vinmonopolet.
Selv er jeg ikke noen stor motstander av Vinmonopolet som etablissement. Uten den statlige alkoholbutikken hadde vi hatt langt dårligere utvalg av livets vann i distriktene, og det holder også prisene lave. Vinmonopolet har som kjent kun et fast påslag pr. flaske, noe som gir oss dyr vin langt billigere enn i andre land. Jeg ser det derfor som fordelsmessig å videreføre Vinmonopolet.
Når landbruksministeren nå vil slå sprekker i monopolet fordrer det derimot en debatt rundt hvem som kan selge alkohol utenfor Vinmonopolet. Det er svært uheldig om man kun skal åpne for at en viss næringsgruppe skal gis unntak fra alkoholloven. Jeg for min del skulle gjerne sett en offentlig debatt om hvorvidt vi kan beholde Vinmonopolet som butikk, men åpne for privat konkurranse. Da kan Vinmonopolet fremdeles stå for bredde, god service og tilgjengelighet, samtidig som de som ønsker en mer eksklusiv og profesjonell service kan benytte seg av private forhandlere. Det vil også løse dobbeltmoralkonflikten vi vil få om det åpnes for salg av brennevin fra bondegårder.
|
Skrevet av Thomas Presthus 14. april 2010 under Politikk |
4 kommentarer
|
| Partitester og valgomater
|
Nettet florerer av dem. Alle aviser med noenlunde selvrespekt har laget partitester og valgomater, av varierende kvalitet og dybde.
Av de dårligste finner vi alle de hjemmesnekrede testene fra start.no og lignende. Disse er brukerstyrte og for det meste av lav kvalitet. Det skal dog sies at disse heller ikke er særlig populære.
Blant testene som ikke tilhører aviser og tv-kanaler kan man nevne partitest.no som er kort og vanvittig usaklig med spørsmål som "Hvilken av disse drikkene foretrekker du?" hvor forskjellige alkoholholdige drikker er svaralternativene.
Dernest har vi partitesten.no som har en skremmende lik adresse. Denne siden har laget 3 tester - «Effektiv», «Middels» og «Grundig» - med respektivt 10, 20 og 30 spørsmål. Jeg er usikker på hvor populær denne siden er, men de har en ganske interessant statistikkside som viser resultater gruppert for siste uke, siste måned og akkurat nå. Dette i motsetning til de fleste andre tester som kun viser total statistikk.
I tillegg har, som tidligere nevnt, omtrent alle nettaviser sine egne tester. Også her er kvaliteten varierende. Mange av dem har svært overfladiske spørsmål. De fleste av dem mangler også mange viktige saker som er med på å skille partiene. Et gjennomgående problem er også manglende vekting av spørsmålene. Det er en kjensgjerning at ulike saker har ulik prioritet for mange. F.eks. kan landbrukssubsidier og ulvebestand være kjempeviktig for velgere i distriktsfylker, men totalt uinteressante for Oslofolk. Hvor viktig hver sak er for velgeren burde derfor være med i beregningen av hvilket parti vedkommende burde stemme ved valget. Når det gjelder vekting har det imidlertid kommet en ny test på banen, men jeg kommer tilbake til den om litt.
Frem til nylig har den beste testen, etter min mening, vært TV2 Nyhetenes. Denne har dypere og grundigere spørsmål enn de andre nettavistestene. Testen begynner med å spørre hvilket parti du føler deg med overens med. Det hadde vært artig å se statistikk for hvordan dette valget matcher opp mot resultatet de enkelte får. Håper TV2 kommer til å publisere dette etterhvert.
Aftenposten lanserte i dag sin test. Denne har gode spørsmål og også vekting av saker som jeg etterlyste lenger oppe. Det gleder meg at det har kommet en slik test, selv om jeg brukte 7-8 forsøk på å komme meg gjennom den. Mistenker at testen burde vært bedre testet av utviklerne før lansering, for den hadde det med å henge seg og kræsje hos både meg og andre. Personlig ser jeg frem til at denne skal fungere bedre, og kanskje også at andre tester begynner å inkludere vekting.
Men hva skal vi med disse testene?
Alle disse testene er vel og bra som tidsfordriv når man kjeder seg. Selvfølgelig er det også gøy (spesielt for oss med partitilhørighet) å bekrefte magefølelsen eller tilhørigheten vår.
Men bortsett fra det er jeg redd nytten er heller liten. Med så mange dårlige og/eller lite grundige tester er det fort gjort at man får et annet svar enn man helst ville stemt ved valget. Det leder meg til å håpe at ingen faktisk baserer sin reelle stemme på noen av disse testene. Spesielt gjelder dette fordi som er usikre og ligger i gråsonene mellom partiene. Det er da mye viktigere å se på de forskjellige partienes programmer - enten oppsummerte eller i full lengde - og finne ut hvilket parti man kjenner seg mest igjen i. Hvilket parti som vil gjennomføre den politikken man tror på. Hvilket parti man stoler på. Det kan ingen test fortelle deg.
Men det er en ting til testene er gode for - statistikk. Resultatene gir en pekepinn på hvilke meninger de som er tilstedeværende på internett har. Dette kan inkluderes i beregningene til valganalytikere og gi et bedre bilde. I testene som også har vekting kan dessuten partiene få en tilbakemelding om hva man skal legge mest tyngde på i valgkampen.
Oppsummert tror jeg slike tester kan bli et nyttig verktøy for partienes valgkampapparater, såvel for valganalytikere. Samtidig håper jeg ingen stoler blindt på testene. Gleder meg også til å se om de respektive sidene kommer til å publisere resultatdataene etterhvert, enten fritt tilgjengelig eller mot betaling. Det hadde vært utrolig interessant å gå gjennom.
|
Skrevet av Thomas Presthus 29. juli 2009 under Samfunn |
Ingen kommentarer
|
| Landet bygges av .. nerder?
|
Nat Friedman skriver i en bloggpost om skillet mellom nerder og "de kule gutta" i hjemlandet når han var yngre. Nerdene gikk med kalkulator i bukselomma, kledde seg dårlig, leste bøker fordi de likte det, hadde briller og likte å ha rett i klasserommet. De kule derimot var gode i sport, hadde draget på damene - og var i mange tilfeller ikke de smarteste.
Det var heller ikke noe vanskelig å identifisere disse to gruppene på andre skoler - det var bare slik det var. Og det var ikke kult å være nerd.
Det interessante med bloggposten er å se hvordan Nat opplever en helt motsatt situasjon når han flytter til Tyskland: Der er det kult å være teknisk anlagt, ingeniør, nerd. Det er mulig å identifisere seg selv med samme beskrivelse som gitt av nerdeklassen ovenfor, uten å bli sett på som en nerd.
Det er kanskje ikke så rart at Tyskland i 2008 var verdens største eksportør, målt i US dollar. På tross av at landet rangerer bare som nr. 62 i landmasse og nr. 14 i populasjon. Tyskland er eksempelet på hva som skjer når du ikke stigmatiserer ingeniører: Du får et land fullt av ingeniører!
Norge har hatt mye å lære av denne historien. Her har det vært mye viktigere å leke seg gjennom skolen, i stedet for å oppfordre til kreativ tenking og stimulere til ingeniørånd. Det er fremdeles ikke kult å være nerd i Norge, selv om tidene endrer seg. Det er et helt klart skille i forhold til tidligere, men vi har mye å gå på. Vi må bli flinkere til å vekke elevers glød for realfag. Vi må bli flinkere til å følge opp de som viser interesse - vi må bli flinkere til å utdanne ingeniører! Helst uten at de skal være skoleleie halvveis i utdanningen.
Stereotypene du har i et land er med å forme hva slags samfunn og skikker du får. Og nerde-stereotypen er en stereotype vi virkelig klarer oss uten. Jeg synes det er på tide vi lar det bli kult å være flink!
|
Skrevet av Thomas Presthus 6. juli 2009 under Samfunn |
1 kommentarer
|
| Landbruksoppgjeret
|
Staten og Jordbrukets forhandlingsutval vart i dag samde om ny jordbruksavtale.
Med ei økonomisk ramme på 1.2 milliardar kroner omtalast avtalen som ei storsatsing på norsk landbruk. Noko den kunne vore, om ein faktisk satsa på landbruk.
200 millionar av avtalen skal gå til ein ekstraordinær investeringspakke for 2009 - kult nok. Dei 200 millionane skal nyttast til investeringar i jordbruket, rydding langs vegar og bioenergi. Dette var vel å merke 200 millionar staten måtte hoste opp i tillegg til det opprinnelege framlegget for å blidgjere forhandlingsutvalet. Burde dei ikkje heller vore innbakt som ein del av den opprinnelege avtalen, og vist at staten har lyst til å investere i landbruk?
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk seier at ein stor del av avtalen skal finasierast over statsbudsjettet og «dermed blir økningen i matprisene for forbrukerne svært små, og næringsmiddelindustriens konkurranseevne opprettholdes». Eg trur ikkje Brekk sjølv er klar over kva det vil seie. Poenget hans er at auka ikkje skal gå utover forbrukarane. Vel, i staden går det utover alle skattebetalarar i Noreg. Det mest rettferdige ville jo vore å heller auke prisane, slik at norsk landbruk vert finansiert av forbrukarane av norske landbruksprodukt. Denne typen finansiering over statsbudsjettet er ei straffing av dei som ønskjer å kjøpe produkt frå utenlandske bønder eller kjøtt frå Svinesund.
Det som skal prioriterast over statsbudsjettet er direkte tilskot til bøndene, velferdsordningane, auka beiting og miljøtiltak. Godt å sjå at miljøtiltak i det minste skal få pengar. Det er også greit å leggje til at den samla bevilgninga over statsbudsjettet i forhold til tidlegare er på om lag 560 millionar kroner.
I staden for å satse på landbruket og gjenreise bonden som ein reell sjølvstendig næringsdrivande gjer ein landbruket meir avhengig av statlege overføringar, ein gjer det ikkje lettare å starte samdrift, ein mjukar ikkje opp avstands- og volumbegrensingange, ein forbereder ikkje akkurat norsk landbruk på nye internasjonale handelsvilkår og mulegheiter som vil komme i ein framtidig WTO-avtale.
Det er så vanvittig mykje ein kan gjere for å betre og styrke landbruket. Regjeringa, ved landsbruks- og matdepartementet, vel å berre kaste meir pengar på problema og håpe at dei forsvinn.
|
Skrevet av Thomas Presthus 16. mai 2009 under Politikk |
Ingen kommentarer
|
| En skatt på utdanning?
|
«Vi vil fjerne toppskattens første innslagspunkt» sier stortingskandidat Michael Tetzschner og leder av Unge Høyre Henrik Asheim.
I 2007 betalte 877 609 personer toppskatt (kilde SSB). Når så mange betaler denne skatten er det ikke lenger noen topp- eller kakseskatt. Det har blitt en allmennskatt, og rammer ca. de fleste som har tatt en utdanning utover videregående skole. Henrik Asheim karakteriserer skatten som «skatt på utdanning».
Alle som tjener over 441.000,- kr. i året må i dag betale 9% mer skatt enn alle andre. Tetzchner mener ikke det er grunnlag for å overbelaste den skattebyrden lærere, sykepleiere og andre vanlige arbeidstakere må bære.
Sammen med Unge Høyre-lederen mener de skatten bør slå inn først på 716.000,- kr. i året for å være en reell toppskatt.
Fjerning av toppskattens trinn 1 eller økning av innslagspunktet for skatten skal opp til votering på Høyres Landsmøte senere i dag.
|
Skrevet av Thomas Presthus 9. mai 2009 under Høyres landsmøte |
Ingen kommentarer
|
| Høyre større enn Fremskrittspartiet?
|
Valgforsker Frank Aarebrot tror i dagens DN at Høyre kan bli større enn Frp i stortingsvalget. Han tilskriver det valgkampgeneral Erna.
Jeg tror Aarebrot, som selv er AP-mann, har et godt poeng - Erna er en virkelig tøffing! Det har hun allerede minnet Høyres Landsmøte på.
Med et engasjert parti og de rødgrønnes tabbe etter tabbe kan Erna vende skuta og snu kursen.
Statsminister Stoltenberg mener det er respektløst ovenfor velgerne av Høyre å ikke velge èn samarbeidspartner. Jensemann mener partiprogrammet Høyre skal vedta i helgen er «underordnet hvem de vil samarbeide med». Jeg tror ikke valget vil gå helt slik Stoltenberg tror..
|
Skrevet av Thomas Presthus 9. mai 2009 under Høyres landsmøte |
Ingen kommentarer
|
| Ikkje kødd med landbruket!
|
«Ikkje kødd med landbruket» seier Bjørn Lødemel Foto: Olin Henden
På spørsmål om kva Høgre ville gjere for å betre distriktsappellen svarte Erna Solberg forrige tysdag "Distriktsappell...ja, altså." etterfulgt av stillhet, eller ei på kanten lang kunstpause. Det tok litt tid før partileiaren kom med det ho kalte eit par gode kort i distrikta:
1) Høgre vil ha meir lokal sjølvstyring i kommunane. Meir ansvar og makt skal delegerast frå regjering og fylkesting til kommunestyra.
2) Bøndene må få større råderett til å utvikle eige landbruk.
Begge korta er gode kort, men er ingen tilnærming til distriktspolitikk - begge er sjølvsagte standpunkt hos Høgre! Eigedomsrett og lokalt sjølvstyre er like viktige i sentrale, som i grisgrendte, strøk!
Sjølv er eg frå Sogn og Fjordane - eit ekte distriksfylke. Det er reint vanskeleg å drive valkamp i eit slikt fylke utan å ha ein reell distrikts- og landsbruksprofil og politikk. Høgre manglar dette!
Eg vart derfor glad av å høyre Bjørn Lødemel sitt innlegg tidleg på Landsmøtet i dag, der han sa «Ikkje kødd med landbruket!».
Og det har han all rett til å seie, for det ligg mykje bra i Høgre sitt framlegg til valgprogram:
Høgre ønskjer at omstillingane i jordbruket skal tilrettelegge for lønnsam ivaretakelse av måla i klimapolitikken. Vidare ønskjer ein at næringa og statlege myndigheitar leggje til rette for framleis modernisering av drifta slik at næringa vert best mogleg rusta for framtida. Høgre ønskjer dessutan også å halde fram med subsidiering av landbruket, men at tilskota skal vere meir og målretta og mindre byråkratiske i dag.
Det eg saknar er korleis ein skal hjelpe til med moderniseringa. Ei løysning kan vere å binde meir av subsidiepengane til reformering. La oss gje bønder gulrøter i form av tilskot til reformering og modernisering. La pengane hjelpe landbruket til å finne nye driftsmåtar og nye måtar å tjene pengar på.
Det varmar å sjå at Høgre ser på den frie og sjølvstendige bonden som eit ideal, og har tru på at det ligg store potensiale verdiar i landbruket.
I tillegg kjem deregulering av eit håplaus lovverk som set tak på antal deltakarar i samdrift, buplikt, avstands- og volumbegrensingar.
Eg håpar Høgre sitt landsmøte høyrer på Bjørn Lødemel og ikkje køddar med det som står om landbruk i programmet: Dette er mykje god høgrepolitikk og vil vere ein flott distriktsappell!
|
Skrevet av Thomas Presthus 8. mai 2009 under Høyres landsmøte |
Ingen kommentarer
|
| Høyres landsmøte
|
Høyres Landsmøte er godt i gang, og mange spennende innlegg har allerede blitt holdt fra talerstolen.
For meg begynte landsmøtet tirsdag som var, med bloggtreff på Høyres Hus hvor Erna Solberg innledet og svarte på spørsmål.
Det er deilig å høre at Høyres motto vil være «Norge styrket ut av krisen». Det er deilig å høre at Høyre vil ha «mer kreativitet og bedre løsninger ved å bruke private og frivillige». Det er også deilig å høre at helse vil være en viktig sak - siden Høyre mener regjeringen ikke har svarene for hverken de kort- eller langsiktige problemene helsenorge står foran.
Det er derimot ikke fullt så deilig å høre at Høyre vil tone ned profilen på skatt og skole. Dette har vært partiets flaggskip, og kanskje det som har sikret partiet velgere. Dette er saker hvor Høyre har stor troverdighet! Men nå skal det være slutt. Velgerne skal ha gått lei av milliarder i skattelette og bedre skole. Selvfølgelig skal politikken fortsette, den skal bare ikke gis så mye oppmerksomhet i valgkampen.
Jeg tror Høyre gjør en krontabbe ved å tone ned disse temaene. Spesielt nå som folk ser at AP og SVs skole ikke fungerer. Nå som folk ser at skatteletter til næringslivet kan redde arbeidsplasser.
Jeg håper landsmøtet ikke er enige i Ernas mening om å tone ned denne debatten.
Ha et fint landsmøte!
|
Skrevet av Thomas Presthus 8. mai 2009 under Høyres landsmøte |
Ingen kommentarer
|
| Alt for klimaet
|
I Italia får bilkjøparar 5.000 euro - meir enn 44.000,- kr. - frå staten om dei vel ein miljøvennleg bil. I Noreg må du betale meir i fyrstegongsregistrering og andre avgifter for ein ny og miljøvennleg bil enn for ein 20 år gammal slitar som forpestar alt av miljø og natur rundt seg.
Miljø og klimabevissthet har lenge vore på plakaten i Noreg, men det har framleis ikkje vore nokon reell framgong. Politisk usamde om korleis utfordringane vi står ovanfor skal handterast er sjølvsagt ein av hovudgrunnane. Ein annan grunn er manglande vilje til å innføre upopulære tiltak. Det er eit halvt år til nytt stortingsval, få parti tør å fronte tiltak som kanskje ikkje fell i god jord hos veljarane no.
Eg vil ikkje påstå det er god politikk å tilby nesten 50.000,- kr. til alle som kjøpar miljøvennleg bil, men eg saknar litt logikk i avgiftene for bil. I dag slepp du alle avgifter om du kjøper elbil, men det finnast verkeleg mange miljøvennlege bilar, i tillegg til elbilar, som kan køyrast på lengre strekke og ikkje berre i Oslo sentrum.
Kvifor skal du måtte betale meir i avgifter for å kjøpe ein ny, tryggare og meir miljøvennleg bil enn ein gammal Opel Kadett? Det gjer at det lønnar seg meir å kjøpe ein gammal bil med større utslepp enn ein ny.
Det er på tide at vi i Noreg sluttar med avgifter uten spor av logikk i. La oss kutte avgifter for dei som er miljøvennlege, auke vrakpanten for gamle bilar, og heller gjere det dyrare for dei som vel å ikkje fornye seg og bli miljøvennlege! På tide å sjå til Europa.
|
Skrevet av Thomas Presthus 11. februar 2009 under Klima |
2 kommentarer
|
| Arrogant versus kjedelig
|
Foto: aftenposten.no
Aftenposten skriver:
«I et lukket kandidatintervju med Oslo Høyres nominasjonskomité sa Per-Kristian Foss ja til å bli partiets statsministerkandidat om partiet ber han om det.»
Uttalelsen lander ikke som noen stor bombe, men er likevel interessant.
Høyre har vært i hardt vær og delvis utsatt for kryssild fra et selvelskende FrP og et utakknemlig Venstre. Alle tre ønsker selvfølgelig inntreden i regjeringskvartalene til høsten. Det skal ikke være lett.
Høyres problem er anonymiteten. En leder og statsministerkandidat som av mange blir oppfattet som kjedelig og dvask. Erna Solberg er en dyktig politiker, men har en helt annen holdning, personlighet og image enn Jens og Jensen.
Høyre, med Solberg i spissen, har heller ikke vært i stand til å stille tøffe nok krav til de andre partiene. Om en fireparti-regjering skulle være mulig, må det settes klare og tydelige krav og grenser for hva samarbeidet skal omhandle og inneholde. På en slik måte står alle partiene frie til å komme med egne utspill uten at det går ut over et eventuelt samarbeid.
Erna Solberg har hele sin periode flyttet Høyre mot sentrum. Det har spist sentrumsvelgere, og gitt sentrumspartiene mindre albuerom. Samtidig har det gitt FrP mer spillerom på Høyres høyreside. Da er det ikke rart FrP problematiserer borgerlig samarbeid, for det gir dem en glimrende mulighet til å stjele velgere fra Høyre.
En meningsmåling som InFact har gjennomført for VG, viser at 50 prosent av Høyres velgere ønsker Per-Kristian Foss som statsminister. 29,3 prosent vil ha Erna Solberg. Kanskje er det på tide at Høyre lytter til sine velgere?
Per-Kristian Foss har med sine 27 år på Stortinget, og sin periode som finansminister i tillegg til å ha vært partiets nestleder vist seg som en svært dyktig politiker og utvist stor profesjonalitet. Han er presis og har en skarp tunge. Dette har falt i smak hos det norske folk, og enkelte har også sammenlignet ham med Kåre Willoch.
De som derimot har møtt Foss vet at han kan være arrogant. Når stilt i et hjørne eller i en vanskelig situasjon har han tidligere gått til verbalt angrep på både velgere og partikolleger. Det er neppe noe man ønsker at en statsministerkandidat skal gjøre.
Men Høyre er lei motgang. Drømmen om en regjering bestående av Høyre, FrP, Venstre og KrF har gått i grus, og partiet lider av frustrasjon. Jeg er redd Erna Solberg som statsministerkandidat ikke vil lette på frustrasjonen, men snarere forsterke den. Vi har tidligere sett hvordan Solberg forsvinner i TV-debatter, og sliter med å appellere til den jevne velger. Spesielt satt opp mot Siv Jensen trenger Høyre en sterkere debattant som sin statsministerkandidat.
Skal Høyre komme i regjeringsposisjon til høsten, må partiet gjøre seg mer attraktivt og sexy. En løsning er å finne en statsministerkandidat som har både tyngde og tillit - men også er bedre likt blant velgerne. Jeg tror Per-Kristian Foss ville være en glimrende kandidat. Erna Solberg kan dessuten fortsette som partiets leder selv om hun ikke er partiets statsministerkandidat.
|
Skrevet av Thomas Presthus 6. februar 2009 under Politikk |
1 kommentarer
|
| Uniformert
|
Politidirektoratet vil tillate hijab som en del av politiuniformen til islamske kvinner. Dette skal bidra til at flere kvinner med ikke-vestlig bakgrunn skal slutte seg til politiets rekker.
Det vil selvfølgelig være kjempebra om flere kvinner med minoritetsbakgrunn tar jobb i politiet. De representerer en folkegruppe i Norge med lite tillit til Politiet.
23 år gamle Keltoum Hasnaoui Missoum skrev i en epost til Politihøyskolen:
«Til Politihøyskolen. Jeg er 23 år gammel dame som er muslim fra Algerie. Jeg ønsker virkelig å bli politi, men lurer på om jeg fortsatt kan bruke min hijaab under utdanningen og i polititjenesten? Keltoum Hasnaoui Missoum»
Hasnaoui Missoum presiserer også at det er hun selv som har valgt å bære Hijab, det er ikke hennes mann eller andre som har pålagt henne å bruke det religiøse hodeplagget.
Politiet er håndheverene av Norges lover og trenger, uansett religion og personlige syn, tillit hos befolkningen. Jeg vil tro at flere med minoritetsbakgrunn vil kunne forholde seg med respekt til en politistyrke bestående også av innvandrere. Jeg tror imidlertid ikke det avhenger at sistnevnte bærer Hijab.
Politiets uniform er en av effektene som gjør at Politiet kjennes igjen i gaten. Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannesen sier at «Politiet skal representere staten og ingen annen. Frem til i dag har politiuniformen vært ren. Nå er den tiden forbi» til Aftenposten.
Man skulle nesten tro Johannesen så på uniformen som en motedrakt, og at hijab ikke matcher.
FrP har også uttrykt sin misnøye til bruken av hijab som tilbehør til Politiuniformen. De mener det fører til en videre islamisering av Norge.
Personlig tror jeg ikke Norge blir noe "islamisert" av at politibetjenter får bære hijab om de vil. Jeg tror ikke det fører til at norske innbyggere med andre religiøse syn vil konvertere til islam. Jeg stiller meg dessuten undrende til FrPs holdning til islam - er Kristendom eller buddhisme noe bedre?
Norge er et land med religionsfrihet. Sålenge det ikke medfører tapt handlekraft, respekt eller dømmekraft i politistyrken, ser jeg ikke noe problem i at de som ønsker det kan bruke hijab. Det forutsetter dog at resten av uniformen fremdeles er lett gjenkjennelig.
|
Skrevet av Thomas Presthus 5. februar 2009 under Politikk |
3 kommentarer
|
| Poser for klimaet!
|
Var innom ICA Maxi for å kjøpe lunsj og litt småting i dag. Når eg kom til kassa såg eg at dei hadde to forskjellige bæreposar å velje mellom: Den vanlege plastposen, og ein "miljøpose". Sistnevnte skal innehelde mindre miljøskadelege produkt.
Dette er jo flott og fint, ICA tek ansvar og prøvar å gjere noko for miljøet. Problemet er berre at dei gjer ikkje det, dei forventar berre at kundane skal gjere det. For kva kostar desse miljøposane? Kr. 1,70 pr. pose. Om lag ei krone meir enn ein vanleg pose.
Enkel marknadsteori tilseier at det vil bli brukt mest vanlege posar, fordi desse er billigare, og det «..er berre ein pose..».
Hadde det vore noko kraft i tiltaket til ICA, burde dei satt ned prisen på miljøposane. Gjort dei billegare enn dei vanlege posane. Då ville langt fleire kjøpt desse, antageleg dei fleste - og då kunne ICA skilta med å gjere noko for miljøet.
|
Skrevet av Thomas Presthus 4. juli 2008 under Politikk |
Ingen kommentarer
|
| Priceless
|
Vart sittande og lese gjennom ein e-post frå Bill Gates. Eg har aldri vore noko stor fan av han, sidan han og imperiet hans representerar eit syn på businesspolitikk og -etikk eg ikkje delar.
Etter å ha lese eposten, er eg imidlertid i det minste litt glad for at Bill Gates også ser kor dårleg Windows er. Nokon må nesten invitere han over hit til Linux-sida.
Mitt favorittsitat frå eposten:
«Someone decided to trash the one part of Windows that was usable? The file system is no longer usable. The registry is not usable. This program listing was one sane place but now it is all crapped up.»
|
Skrevet av Thomas Presthus 26. juni 2008 under Teknologi |
Ingen kommentarer
|
| Det å ligge våken
|
Noe av det verste jeg vet er å ligge våken om natten. Trøtt og sliten legger man seg i sengen, for så bare å bli liggende og vri seg. Som en kanskje litt utålmodig person forventer jeg å sovne raskt når jeg er trøtt. Når det i tillegg er så varmt som det er nå, blir det bare enda minde utholdbart å ligge slik.
Men det verste med å bli liggende uten å sove er alle tankene som popper opp i hodet. Uavhengig om det går bra eller dårlig for tiden, kan det virke som alt man samler opp av negative tanker og redsler plutselig skal svirre rundt. Det er frustrerende når alt man vil er å få sove.
Denne gangen er jeg dog selv skyld i at jeg ikke får sove. Helgen var hard med lite søvn om natten, og desto mer søvn på dagen. Da er det nok ikke så rart at jeg ikke er i stand til å sovne nå. Og i mangel på en bok i nærheten tyr jeg til laptopen for å blogge litt. Noe jeg ikke har gjort på lenge.
Jeg har gjort flere forsøk på å blogge. Som regel har det gått greit i noen uker, men så faller jeg ut og gidder ikke mer. Det vanskeligste er egentlig å hele tiden ha noe å skrive om - spesielt om man som meg blogger eksklusivt om èn ting. Derfor har jeg tenkt å begynne å blogge mer om personlige ting og mine andre interesser, i stedet for kun politikk.
Eksempler på personlige ting er nettopp denne posten: Jeg får ikke sove og kjeder meg så la meg dele frustrasjonen med hele internettet. Kanskje er det noen der ute som har akkurat samme problem i natt?
Mine andre interesser er IT og musikk. Det blir vel ikke så mye musikkblogging, men jeg skal prøve å skrive mer om IT og det jeg jobber med for tiden. Jeg driver et lite IT-firma, Erus Consulting, og har en del spennende prosjekter på gang. Kanskje noe av det er interessant for den som måtte snuble over denne bloggen?
Vi får se hva det blir til, og hva som skjer. Nå har jeg hvertfall fått skrevet litt, så skal jeg gjøre mitt beste for å poste nye ting oftere. God natt :)
|
Skrevet av Thomas Presthus 2. juni 2008 under Generelt |
Ingen kommentarer
|
| Berre ta deg godt til rette
|
Eg har gått i klasse med mange innvandrar gjennom grunnskulen og vidaregåande, og har ikkje sett dei ha nevnverdige problem med å kome inn i skulesystemet vårt og delta i undervisninga. Faktisk har dei fleste kunne bidra med kunnskap og evner vi ikkje hadde.
Men eg må seie at eg får ein litt dårleg smak i munnen av å lese utsegna til Athar Ali.
"- Det handler om skolene, ikke barna, sier Ali, som mener det er et stort problem at
skolen nå favoriserer typisk «norsk» kunnskap."
Det Ali ikkje har fått med seg, er at 1) skulane eigentleg er der for borna og det slik faktisk er borna det handlar om, og 2) det er norske skular, i Noreg - ergo norsk kunnskap.
Eg skjønar godt at det er vanskeleg å kome til eit framand land og skulle lere om nye ting, men det vert ikkje lettare av at høgtståande personar innanfor Norsk innvandrerforum kjem med slike utsegner.
Ei heller hjelper det at nevnte ønskjer å "ha mer undervisning om Tyrkia og Pakistan på norske skoler".
Det er èin ting å få tilpasning - sjølvsagt skal vi gjere det lettast mogleg for innvandrarelevar å delta i skulekvardagen. Det er også bra at innflyttarane finn seg til rette og slår seg til ro her i landet.
Men det finnast grenser for kor godt ein skal ta seg til rette. Det må vere opp til foreldrene av borna å oppsede dei etter sin kultur, og lere dei om kulturen dei kjem frå. Det er ikkje ei statleg oppgåve å drive med barneoppseding.
|
Skrevet av Thomas Presthus 11. januar 2008 under Samfunn |
Ingen kommentarer
|
| Fornuftig og raud?
|
Les i dagens VG at vår nye kunnskapsminister Solhjell sit på vesentleg meir kunnskap enn sin forgjengar.
Eg brukte ein heil valkamp på å snakke om korleis vi skulle gjere skulen betre ved å heve statusen på læraryrket, gje lærarane meir og tettare tilpassa etterutdanning, setje større krav til lærarane og ikkje minst lage meir openheit kring læraryrket for ein full gjennomgang.
Eg brukte like mykje tid på å høyre SU-arar og AuF-arar slenge dritt om dette og fortelje kor idiotisk det var.
Heldigvis er ikkje regjeringa einig med representantane frå AuF og SU. Solhjell må ha høyrt etter nøyaktig kva vi i Høgre har sagt lenge. Eg siterar frå artikkelen:
"Solhjell lanserer nå en firepunktsplan som skal gjøre læreren sterkere: 1. Full gjennomgang av lærerutdanningen. 2. Norske lærere skal systematisk ta mer etter- og videreutdanning. 3. Statusen til læreryrket skal heves. 4. Lærernes kompetanse i lesing og regning må styrkes."
|
Skrevet av Thomas Presthus 4. desember 2007 under Politikk |
1 kommentarer
|
| Spons ein kommune!
|
NRK skriv i dag:
- I fotballverda har ein mange private sponsorar som spyttar inn pengar for å fremje idretten. Eg syns det er ein opplagt vinn-vinn-situasjon for kommunane også, seier Rasmussen.
- Næringslivet og kommunen bør inngå sponsoravtalar. Då kan kommunen vere med å profilere bedrifta, samtidig som næringslivet kan yte pengar til kommunekassa. Då kan ein få råd til å bygge ut skular, gangvegar og idrettsanlegg, påpeikar ho vidare.
Dette hadde sikkert vore idè - dersom ein også fjernar beskatning av næringsinntekt. Men eg slit med å sjå korleis det skal fungere.
Kvifor skal bedrift X sponse kommunen?
Som artikkelen seier, krev det at næringslivet får noko tilbake - eg ventar på framlegg.
|
Skrevet av Thomas Presthus 13. november 2007 under Politikk |
2 kommentarer
|
| Ei historie om ein laptop
|
For 4 år sidan gjekk eg til innkjøp av ny laptop - ein flunkande ny Dell Inspiron 5150. Den var noko av det heftigaste ein kunne få tak i, og til ein prislapp på kr. 20.000,- kom maskina med 3GHz P4-prosessor, 512 MB RAM og eit ganske bra nVidia-skjermkort.
Maskina fekk aldri boota windows før linux vart stappa inn, og den fungerte fint i 2 og eit halvt år. Då byrja den å trøble.
Maskina kunne finne på å slå seg av når som helst. Det vart imidlertid verre. Den byrja å slå seg av ved bevegelse.
Til slutt endte maskina med å måtte stå på ein pult. Heilt i ro. Når den skulle brukast måtte ein passe på å ikkje vere nedi plasten med handflatene for det skulle ikkje store tyngda til for at den slo seg av.
Maskina hadde vore brukt ganske intenst og travelt i reiser og gått i golvet ein gong eller to. Logisk resonnement tilsa at dette var grunnen, og etter å ha skrudd den opp vart det klart at bristen låg på hovudkortet.
Først her i forrige veke vart eg klar over at maskina hadde samme problem som ei rekke andre maskiner i samme serie.
Det viste seg at maskina har ein designfeil som konstant slit på ein IC på hovudkortet. Noko som resulterer i at loddetinnet mellom ICen og hovudkortet vert øydelagt.
Eg las vidare at Dell hadde kome til forlik med ei gruppe menneske som gjekk til sak på vegne av alle eigarar av Dells Inspirion 5150 i USA. Etter avtalen skulle Dell skifte ut hovudkort i desse maskinene ved etterspørsel frå kunde.
Desverre gjaldt forliket kun i USA.
Godtruande som eg er tok eg kontakt med Dell Norge for å høyre om dei ville fikse laptopen min. Som svar fekk eg at serviceavtalen min var utløpt, og at eg måtte henvende meg til Dell Spareparts for å kjøpe nytt hovudkort og minneluke - til ein pris av kr. 3.000,-. Det var sjølvsagt langt meir enn eg hadde tenkt å bruke på ein 4 år gammal laptop - då kjøper eg heller ny.
Men først ville eg sjå om Dell ville strekke seg, og sendte mail tilbake.
Det vart sendt totalt tre epostar frå meg, med tre forskjellige svar, og tre forskjellige unnskyldingar.
I den første eposten gøymde Dell seg bak at serviceavtalen var utløpt, og at dei ikkje kunne gjere noko med det.
Ved konfrontasjon om at det var Dell som hadde laga laptopen slik at den ville verte øydelagt i førstninga, prøvde dei å unnskylde seg med at reklamasjonsretten var utgått og det derfor ikkje var noko dei kunne gjere.
Når eg så bemerka at reklamasjonsretten var minimumtid nedfelt i norsk lov fekk eg den tredje og siste unnskyldninga: Dell Spareparts ligg i eit anna land, og dermed kan ikkje Dell Norge gjere noko med saken.
Det er heilt klart at Dell er klar over problemet, sidan dei med ein gong kunne seie kva delar eg måtte bytte. Det er også klart at dei ikkje ønskjer å yte service til en god kunde (ja, eg har kjøpt fleire maskiner frå Dell) om dei ikkje er heilt nøydde. Der heilt nøydde vil seie lovpålagde til å gjere det.
Det er trist at Dell førar ein slik businesspolitikk, og det er synd at dei ikkje vil rette opp i skadar dei sjølv er ansvarlege for.
Eg kjem iallefall ikkje til å kjøpe Dell igjen.
Noko eg derimot er utruleg glad i, er internett!
Etter å ha søkt vidare om laptopen min, fann eg ut nøyaktig kva IC som vart skada, og kor den satt.
Tålmodig skrudde eg oppatt laptopen og sat meg ned med loddebolten.
Etter ei god stund hadde eg lodda på nytt ICen som var skada og skrudd kabinettet saman.
I spenning sat eg i batteriet og skrudde den på. Den var i live. Eg prøvde å dulte i han for å sjå om den skrudde seg av, men den var framleis i live. Jublande løfta eg den utan at den slo seg av. Den fungerer!
..og herregud så deilig det er å kunne ta laptopen med seg rundt igjen!
|
Skrevet av Thomas Presthus 7. november 2007 under Teknologi |
1 kommentarer
|
| New look
|
Så var det på'n igjen da!
Bloggen har vore nede nokre månadar grunna manglande backuprutine på personlege filer. Heldigvis gjekk ikkje databasen tapt, så kommentarar og innlegg er her framleis.
Har nytta høvet til å innføre eit litt meir minimalt design. Vonar det fell i smak!
Backend av bloggen er dessuten ny, og denne gongen skriven i python.
Sjå gjerne gjennom gamle og nye innlegg. Eg har, i tillegg til dei gamle, lagt inn det meste eg har hatt av innlegg på mine alternative bloggar blog.hoyre.eu og "Drømmer om å lykkes".
|
Skrevet av Thomas Presthus 6. november 2007 under Generelt |
Ingen kommentarer
|
| Skatteskremde
|
NRK Sogn og Fjordane skriv:
Sogn og Fjordane Senterparti kjempar småkraftverka si sak mot eiga regjering. Dei meiner småkraftverk må løne seg, og at Stortinget difor må endre regjeringa sitt skatteopplegg for småkraftverka.
..artikkelen talar for seg sjølv. Vi må gjerne ha høge skattar, men så snart det råkar nokon av våre eigne er det fyfy?
Ellers er eg positivt overraska over at SP meiner at noko skal løne seg. Ein skulle jo tru at subsidiegalskapen deira var rotfesta i eit syn om at landbruk ikkje skal vere lønsamt.
|
Skrevet av Thomas Presthus 3. november 2007 under Politikk |
Ingen kommentarer
|
| Lærarevaluering no!
|
8 av 10 elevar kjedar seg på skulen. 1 av 5 elevar går ut av skulen utan å kunne lese og skrive skikkeleg. Men er det noko rart med mange av lærarane vi har i skulen?
Eg har hatt min porsjon med dårlege lærar, dei er ikkje sjeldne - og ei heller noko fenomen. Vi kan ikkje alle ha like gode pedagogiske evner. Vi kan ikkje alle vite alt vi skal, men ein lærar bør kunne jobben sin.
Dersom du ikkje kan jobben din i næringslivet, har du som regel to alternativ: kurse deg opp så du klarer den, eller slutte. Det er meir eit ultimatum enn alternativ.
Ei verksemd er avhengig av kompetent personale, og har ikkje råd til å lønne personar utan rett kompetanse.
I skulevesenet derimot, stillast det ingen slike ultimatum. Har du først kome inn som lærar sit du trygt! Uansett kor ræva du er.
Vi er nødt til å kvalitetssikre undervisninga når vi veit at det står dårlig til med utdanningsvesenet i Noreg.
Vi må setje krav til elevane, men også til lærarane. Læraren er alfa og omega i ein læringssituasjon og store deler av framtida til ein elev ligg i læraren sine hender.
Vi i Høgre vil innføre lærarevaluering. Det vil seie at eg og du som elevar kan fylle ut eit skjema om læraren vår. Seie kva læraren er flink til og kva ho ikkje er så flink til.
Med grunnlag i desse vurderingane kan skulen setje inn tiltak for å betre lærarstanden - med særskilt fokus på etterutdanning og kursing.
Ein kan også nytte lønnsdifferansiering blant lærarane. Lærarar med gode vurderingar og som har elevar med gode resultat bør få høgare løn enn ein lærar som ikkje klarar å lære frå seg.
Det er også naudsynt med ei generell lønsauke i læraryrket for å igjen gjere det til eit statusyrke. Det må til for å sikre fleire kompetente, gode lærarar som ellers ville valgt ei anna yrkesretting.
Cluet til å forbetre skulen er da:
1. Gjere læraryrket til eit statusyrke
2. Kunnskap om skulen og lærerkreftene
3. Evaluering av lærarane, og
4. individuelle tiltak for lærarar utifrå overnevnte punkt.
Evaluer din lærar i dag ved å klikke her!
|
Skrevet av Thomas Presthus 3. november 2007 under Skole |
Ingen kommentarer
|
| Storebror ser deg!
|
Regjeringa vil ha rushtidavgift. Ei avgift som rammar blindt, og rammar alle som ikkje har mulegheita til velje bort bilen. Den rammar småbarnsfamiliane som skal i barnehagen, barnefamiliane som skal på skulen og den rammar småbedriftene som skal rundt omkring for å utføre og levere tjenester.
Dette er ei svært usosial avgift, då det blir den reinaste gåvepakka til dei rike som lett kan betale og nyttar bilen uansett.
I denne anledninga har Sponheim kome på bana og vil gjere det lettare å ta bussen. Kjempeflott, eg er heilt samd. Det skal vere lett å ta bussen: Det må gå buss ofte og det må ikkje koste allverden.
Det eg imidlertid vil stille spørsmålsteikn ved, er at Sponheim vil merke oss med databrikker. For å gjere det lett å gå på bussen, skal vi bere ei RFID-brikke som registrerar at vi går på bussen.
Dette virkar i seg sjølv som ein god idè, og det er det. Men den praktiske gjennomføringa er litt verre. Det kan nemleg gjerast på to måtar.
Det eine er med forhåndsbetaling. Då får vi ei brikke som ikkje inneheld personopplysingar, men berre kor mykje pengar du har lada opp. Eg veit imidlertid at eg personleg ikkje kunne tenkt meg å forhandsbetale for bussen, for da må du tenke på å ha lada opp brikka før du tek bussen. Ikkje akkurat lettare.
Den andre måten er med etterskotsbetaling. Her vert det registrert at du går på bussen, og du får faktura i etterhand.
Kva vil det seie i praksis? Jo, det vil seie at ein plass lagrast det informasjon om at du, ditt navn, di faktureringsadresse, har gått på den og den bussen klokka da og da. Effektiv sporing? Så absolutt.
Faretruande? Utan tvil.
Eg må seie meg svært skeptisk til eit storebrorsamfunn som veit kvar du går og kvar du er. Det skal så lite til for at ein byråkrat med tilgang til dataene stel dei og sel dei vidare. Eg likar det ikkje.
Då vil eg heller prioritere eit betre kollektivtilbod i Sogn og Fjordane. Bussar som går oftare, og gjerne litt mindre og lettare, slik at dei slepp ut mindre CO2. Miljøvenlege bussar må snart kome på bana!
|
Skrevet av Thomas Presthus 3. november 2007 under Samfunn |
Ingen kommentarer
|
| Eit miljøvenleg fylke?
|
Klimadebatten har endeleg roa seg litt. På tide med ein liten pause før valkampen set i gang for fullt, men skal vi gi frå oss jorda i skikkeleg form til neste generasjon har vi ikkje råd til noko pause.
Det er lett å tenke lange linjer og sjå både verda og Noreg og som eitt i klimaspørsmålet. Vi må redusere CO2-utsleppa, men veit ikkje kvar vi skal starte. Regjeringa vil helst ikkje gjere anna enn å kjøpe seg avlat, og vi endar opp der vi starta.
Eg trur vi må byrje med å sjå kva tiltak vi kan setje inn på lokalt plan. Kva kan vi gjere i Sogn og Fjordane?
- Vi produserar allereie kjempegrønn energi - vatnkraft - burde ikkje det vere nok?
- Vi har jo allereie bussar - burde vi ikkje vere nøgde?
- Enkelte går og syklar allereie til jobb - held det ikkje?
Svaret til alle spørsmåla er nei. I ei så utfordrande, komande klimakrise som vi ser i dag kan vi ikkje kvile og late oss og håpe på det beste.
Vi har buss, ja. Men bussen går på diesel og slepp ut mykje både CO2 og støvpartiklar som ikkje er så gode vener med klimaet. Eg vil ha gassdrevne bussar. I første runde i enkelte kommunar, der det vert satt krav til billaga til t.d. 50% gassopererte ruter.
Kommunane sit i dag på mange køyretøy. Køyretøy som i likheit med andre bilar spyr ut enorme mengder klimagift. Sjølvsagt burde det offentlege gå foran med eit godt eksempel. Eg vil at alle nyinnkjøp av køyremiddel i kommunane i fylket skal, så langt det er mogleg, vere miljøvenlege. Gass, hybrid, bioethanol, elektrisk, you name it.
Men miljøvenlege bilar legg opp til ei lita avsporing: drivstoff. Vi har omtrent ikkje hydrogenstasjonar i fylket.
Det vil seie at dersom ein faktisk går til innkjøp av ein hydrogenbil, vert det tilnærma umuleg å fylle tanken i Sogn og Fjordane. Er ikkje det passe bakstreversk? Eg tykkjer det. Derfor vil eg ha fleire hydrogenpumper, men korleis skal vi klare det?
Løysinga ligg etter mi meining i marknaden. Dersom heile det offentlege vesen i fylket går over til hydrogenbaserte bilar, vil det tvinge seg fram. Bensinstasjonane vil ikkje tape inntekta frå bensinsalet, og kjem ved etterspørsel nok til å komme med hydrogentapping.
Det er ikkje muleg å sykle overalt. Pendlar du mellom Utvik og Stryn er det ikkje så aktuelt å sykle til jobb. Men bur du i Stryn og jobbar i Stryn, er det fullt muleg. Det same gjeld i Førde, på Eid, i Florø, i Måløy og eigentleg over heile fylket.
Likevel er det bilane som pregar trafikkbildet. Ingen skal tvinge deg til å sykle, men dersom du kan sykle i staden for å køyre, er det kanskje på tide at du gjer ditt for miljøet.
Kanskje er det på tide med personleg initiativ, og ikkje berre politikarane sitt.
Ein bør imidlertid leggje opp til ei ordning som stimulerar til meir sykkelbruk. Kjem du ut for punktering på veg til jobb, får du gratis buss? Syklar du får du litt mindre å betale i skatt? Til dømes kan sykling gje fritak frå eigedomsskatt der den er innført.
For ikkje å snakke om alle pengane du sparar i bensin på å sykle!
I tillegg til å sykle kan ein dessutan gå. Det krev imidlertid at det opprettast samanhengande naturstiar og vegar gjennom bygdene. Vegar som gjer at ein kan gå heimfrå til jobben utan fare for å bli nedkøyrd eller bli utsatt for store mengder eksos.
Alt i alt kan ein gjere massevis i Sogn og Fjordane for å betre miljøet. Det er berre tiltakslyst og evna til å stå på som trengs. Vi må slutte å sitte på ræva og håpe på at nokon snart tek ballen. Eg har kome med eit par framlegg til miljøbetring her, men ønskjer fleire! Nytt kommentarfeltet og kom med innspel til kva vi kan gjere her i fylket.
|
Skrevet av Thomas Presthus 21. august 2007 under Klima |
Ingen kommentarer
|
| Sidemål påverkar hovudmål!
|
Det er 8. mars igjen. Eg skreiv om konsekvensane etter kvinnedagen i fjor. I år har eg ikkje tenkt å kommentere dagen. Ikkje anna enn at eg framleis tykkjer det er like tåpeleg å bruke ein heil dag på å vise at likestillingskampen har slått feil ut i staden for å kjempe for noko viktig.
Nei, i dag vil eg heller snakke om sidemål og hovudmål. I Førde skal det vere nynorskseminar den 23. mars. (brosjyre)
Temaet for seminaret er "korleis skal nynorsk sjå ut i framtida".
I forbindelse dette evenementet, har lokalavisa Firda ein miniserie skriven av lektor Svein M. Sirnes. Gårsdagens innslag hadde overskrifta Bokmål påverkar nynorsk.
At bokmål påverkar nynorsk, er ikkje noko nytt. Men kvifor gjer det det? Innlegget til Sirnes greiar ut om elevar med nynorsk som hovudmål som slett ikkje kan nynorsk. Vel, eg trur ikkje dei er aleine. Elevar med bokmål som hovdumål kan ikkje stort betre nynorsk!
Men tilbake til kjerna av saken.
"Kva heiter hemmelighet på nynorsk?" spurde ein elev meg nyleg. Dette er ei jente som har budd 18 år i nynorskfylket Sogn og Fjordane, der alle kommunane har nynorsk som offisiell målform. står det i artikkelen
Er det noko rart at jenta ikkje veit at hemmelighet heiter løyndom på nynorsk, når ho ikkje får tid nok til å læra skikkeleg nynorsk? Det er nemleg slik at i Noreg har vi obligatorisk sidemålsundervisning.
Dette er timar der ein skal freista forvirra elevane med å læra dei andra ord og bøyingar. For ikkje å snakke om annan syntaks. Det er jo klart at stakkars elevar ikkje lærar hovudmålet sitt fullt ut når dei faktisk er pålagde å bli forvirra med eit anna mål, som attpåtil påverkar hovudmålet!
Sirnes tek opp problematikken i at bokmål påverkar nynorsk, men går som katta kring grauten og utelet ei løysing. Kva kan vi gjere for at elevar skal verte sterkare i hovudmålet sitt? Vi har hatt to sidestilte skriftmål i 100 år, er det ikkje på tide med fornying?
Gjer elevane ei tjeneste, og gjer sidemålsundervisninga frivilleg! Lat elevane verte dyktigare i hovudmålet sitt.
|
Skrevet av Thomas Presthus 8. mars 2007 under Sidemål |
Ingen kommentarer
|
| Historien om det morkne monarki
|
Debatter om hvorvidt man skal opprettholde monarkiet i Norge kommer stadig opp. Jeg ser en kommende debatt nå som Ari Behn åpent flagger sitt politiske standpunkt:
"Det er ingen hemmelighet at jeg stemmer Ap. Det står jeg for, sa Behn til TV 2-nyhetene."
Et av de viktigeste argumentene for å opprettholde monarkiet er at man har en upolitisk ledelse. Monarken og hans familie skal ikke engasjere seg i det politiske liv.
Behn tråkker derfor godt i salaten, slik han som regel gjør. Er dette begynnelsen på et mer politisk kongehus? Monarkiet synes å råtne fra innsiden.
Dersom flere slike uttalelser skulle bli tilfelle, ser jeg ikke lenger noen argumenter for å beholde monarkiet til fordel for republikk. En president kan tross alt kastes.
Dessuten er det også heller tvilsomt hvorvidt en person velges til president dersom han/hun f.eks. er gift med en person med bakgrunn i forskjellige kriminelle miljøer.
|
Skrevet av Thomas Presthus 6. desember 2006 under Samfunn |
3 kommentarer
|
| Kunnskapsdepartementet tilbake til skolebenken
|
Kunnskapsdepartementet kommer i dag med spennende uttalelser. Ifølge Dagsavisen, Kommunal Rapport, Verdens Gang, og sikkert enda flere får elever ved privat- og friskoler bedre karakterer enn elever ved den offentlige skole.
Dette minner jo nesten om det samme som undertegnede påsto i flere skoledebatter under fjorårets valgkamp.
- Det kan være interessant å spørre hva friskolene legger spesielt vekt på og hvordan de følger opp elevene, sier statssekretær Lisbeth Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet til Dagsavisen.
Dette kan bli interessant. Jeg husker en brokkoliminister Djupedal som reverserte friskoleavtaler og ønsket dem pest og død.
Nå ser de imidlertid ut til å ha skjønt det resten av oss skjønte for lenge siden. En privatskole som alternativ til den offentlige er slett ingen dum idè.
En undersøkelse av Norstat, forteller at 64 prosent ikke ønsker at kommersielle privatskoler skal leggest ned.
Dette må regjeringen bare ta til seg. Forhåpentlig er det et skritt i rett retning når de nå setter seg på skolebenken for å lære om hvorfor privatskolene gjør det bedre enn de offentlige, men tidligere erfaringer med de rødgrønne tilsier at skrittet fort kan reverseres.
|
Skrevet av Thomas Presthus 24. november 2006 under Skole |
1 kommentarer
|
| Masseopplysningens nederlag
|
Entusiasmen var stor når Kina opphevde Wikipedia-forbudet tidligere denne uken. Dette etter at det frie internettleksikonet har vært forbudt i et år.
Gjenåpningen førte til en kraftig vekst i antall brukere, faktisk hele 1200 nye brukere per dag i gjennomsnitt.
Selv så jeg på opphevelsen av forbudet som ytringsfrihetens lille seier i Kina. Et tegn på at internettreguleringen, og kanskje etterhvert også andre kinesiske regulasjoner, var på vei bort. Dette ville vært en kraftig rett høyre på det kommunistiske styresettet, og slett ikke å forakte.
Skuffelsen var derfor heller stor når Kina nå gjeninnfører forbudet.
Det var i begynnelsen ikke klart hvorvidt siden var nede grunnet tekniske problemer eller om den igjen var forbudt. Det kinesiske utenriks- og IT/Informasjonsdepartementet lot vente med å uttale seg.
Det ble desverre siden klart at forbudet var gjeninnsatt.
Kinas kommunistiske regjering sensurerer og kontrollerer internett i aller høyeste grad. Internett er nærmest sett som en anarkist bevegelse, og det er innført strenge lover og regulasjoner.
Etter mitt syn er dette en alvorlig krenkelse av både valg- og ytringsfrihet. Det minner veldig om det opplyste eneveldet, og man kan spørre seg hvorlenge dette vil vare.
Kina har en eksplosiv økonomisk vekst, og det vil snart vise seg hvorvidt man kan styre slik en vekst med kommunistisk jernånd og vilje. For uansett hva som skjer i Kina, så er regjeringen smertelig klar over at den økonomiske prosessen ikke kan reverseres - det er alt for sent.
Opphevelsen av Wikipedia-forbudet kunne vært et tegn på at Kina gikk i riktig retning. Gid det hadde forblitt. Nå vet jeg sannelig ikke lenger, men jeg håper for Kinas befolknings skyld at ytringsfrihetstankene etterhvert vil seire også i Kina.
|
Skrevet av Thomas Presthus 18. november 2006 under Samfunn |
Ingen kommentarer
|
| Lag bråk
|
Tidligere stortingsrepresentant for SV, Paul Chaffey, har i dag en glimrende artikkel i dagbladet.
Chaffey stemmer i dag Høyre, og er administrerende direktør i Abelia; NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
Løsningen SV har hatt i opposisjon er ganske enkel. I stedet for å fremme en sammenhengende alternativ politikk var det to ting som gjaldt: Det ene var å være mot alle endringer som kom fra regjeringen og kalle det høyredreining og markedsliberalisme, også når AP var i regjering. Den andre var alltid å ha mer penger til alle formål, bortsett fra forsvaret. Mer penger var viktigere enn hva det er mulig å oppnå med penger. For eksempel skulle kraftkrise og klimaforpliktelser løses med en årlig milliard til å utvikle alternative energikilder. Nøyaktig hva milliardene skulle brukes til og at det kanskje ikke er tusen nye sol- og vindeksperter tilgjengelige over natten, spilte mindre rolle.
Jeg må ærlig si at dette oppsummerer SVs politikk meget godt. og jeg kjenner igjen tankegangen fra SVs uoffisielle ungdomsklubb, natur og ungdom, som tidligere brukte slagordet "Lag bråk!".
Jeg stiller spørsmålstegn ved om dette i det hele tatt er politikk. Og ikke minst, er dette egentlig venstresidepolitikk?
Som Chaffey selv skriver, har venstresiden vært opptatt av felleskapet, av alt det gode og varme. Politikken som gjør det bedre for alle. Men si meg, blir det virkelig bedre av at man kun går i opposisjon, av at man kun lager bråk?
En bekjent av meg er tidligere medlem av RU og selvproklamert anarkist. Han er anarkist i så stor grad at han har valgt å svi inn (jepp, du leste rett. SVI - med varme, ild, whatever) anarkisymbolet på armen. Smerten ved dette alene bør være nok til å underbygge hvor hardt han står for dette.
Det som imidlertid var litt gøy, var når han forklarte hvorfor han stemte RV:
"Jeg stemmer RV for at de skal kunne si fra, lage litt knuffing. Jeg stemmer RV sålenge de ikke har reell makt - jeg ville aldri funnet på å stemme RV dersom de var i fare for å komme i posisjon, det ville vært rent nifst."
Sitatet er slik jeg husker det, og neppe ordrett.
Men essensen forblir, og dette sier vel egentlig sitt om hva som har skjedd med venstresiden. Det kan rett og slett ikke kalles politikk for gode og varme saker når alt du gjør er å lage bråk.
Likevel kan jeg ikke la være å leke med tanken på at Høyre nok ville klatret på meningsmålingene om de lagde mer bråk.
|
Skrevet av Thomas Presthus 16. november 2006 under Politikk |
Ingen kommentarer
|
| Dagens horer
|
Nettet florer med ungdom- og tenåringssider. Sider hvor man kan snakke med venner, finne nye venner, henge ut venner, fortelle om livet sitt, vise bilder av seg selv og venner, og en del annet.
Blant disse sidene kan Dagbladets blink, deiligst.no og penest.no nevnes. Spesielt er de to siste verdt å nevne, da disse er bildebaserte.
Det vil si at ungdom, jenter såvel som gutter, kan legge ut bilder av seg selv i kategorier som jenter, gutter, par, party, humor, og jentekropp. Vent litt, jentekropp? Høres dette ikke litt vel suspekt ut?
Det er faktisk slik at ungdomen oppfordres til å legge ut dristige bilder av seg selv, gjerne med mye hud og frekke scener og vinkler. Aldersgrensen for å legge ut slike bilder er 16 år.
Ok, det må da være lov å legge ut de bilder man selv vil.
Men det slutter ikke her.
I tillegg til bildene, har sidene nemlig såkalte "shouts". Det er en meldingstjeneste som blir listet opp på alle sidene. Hit kan man, ved å betale en gitt sum, sende en sms med tekst. Teksten, sammen med et bilde du velger på siden, legges så inn og vises til alle som er innlogget - MEGET effektiv reklame.
Penest.no har dessuten også en kategori "X-rated". Dette er en kategori som ikke blir sensurert, hvor man oppfordrer brukerene til å legge inn nakenbilder.
Dette er en kategori man imidlertid må betale for å få tilgang til. Sleipt? You bet.
Neste punkt: sidene har et valutasystem.
Man kan kjøpe såkalte "chipz". Prinsippet er det samme som sjetonger på casino. Sjetongene, eller chipsene, står for en viss verdi. På deiligst.no 1,- kr. stk.
For disse kan man kjøpe nye tjenester på siden.
Vi nærmer oss et høydepunkt. Det er vanlig å se jenter skrive som kommentar til bildene sine at for å få MSN-adressen (et program for utveksling av webkamera og samtaler), må man enten stemme 50 poenger (som koster 10,- kr) på dem, eller overføre chipz.
Oversatt: Dersom du bruker penger på meg, kan du få snakke med meg.
Dette er virkelig urovekkende. 16 år gamle jenter som utveksler kontaktinformasjon mot "betaling".
Man kan kanskje tenke at det ikke er så ille, det er jo bare poenger man deler ut. Vel, feil.
Jeg så nylig en slik shout med teksten "Noen lekne gutter her? Har camshow og frekke bilder for chipz".
Hva i allverden? Camshow? Jo, strippeshow over webcam visstnok. Sykt? Så definitivt.
Det som derimot slo meg som litt ulogisk, var at jenten, på 18 år, ville gi bort nakenbilder og strippeshow mot chipz, som man bare kan kjøpe flere tjenester med. Så jeg sendte en melding, og lurte på hva hun skulle med så kollosalt mange chipz.
Svaret var urovekkende: "Selge dem vel? Har avtale med siden, så jeg får selge tilbake chipz og tjene penger på det".
Er tenåringsjenter blitt vårt samfunns prostituerte? Jenter som selger nakenbilder og -videoer av seg selv for 50,- kr?
Dette viser en syk utvikling, og jeg er redd grensene stadig vil strekkes. Dette er alvorlig, og krever handling. Hvordan man takler problemet har jeg inget fasitsvar til, annet enn at dette er farlig.
Jeg tør ikke engang tenke på hvor mange pedofile som benytter seg av disse jentene.
|
Skrevet av Thomas Presthus 11. november 2006 under Samfunn |
2 kommentarer
|
| Bedre sikkerhet + mindre tid = sant?
|
Hvor ofte har en ikke i de siste måneders avganger fra Oslo Lufthavn Gardermoen irritert seg over lange køer og ventetid i sikkerhetskontrollen?
Selv blir jeg irritert bare jeg ser skiltene som sier at bårbar PC skal ut av håndbagasjen før du kommer til selve kontrollen.
Jeg vet nemlig at det ikke er alle som bryr seg om disse skiltene, og som dermed bruker ekstra lang tid på å komme gjennom kontrollen. Noe som gir meg mer ventetid i køen, og mindre tid til å ta en halvliter før flyet mitt går.
Ja, for det er faktisk slik at jeg foretrekker å nyte en halvliter fremfor å stå i kø. Tro det eller ei.
Egentlig hadde jeg forberedt meg på det verste når jeg skulle hjem til Norge fra et ferieopphold på Magaluf, Mallorca, denne sommeren. Spanske flyplasser pleier ikke være av de mest effektive.
Men du verden så feil jeg tok. Her, på flyplassen på Palma, hadde de virkelig funnet en god løsning på sikkerhetskontrollkøproblemet:
En 15 meter foran selve sikkerhetskontrollen, sto to svære langbord. På disse var det plassert tett-i-tett med plastbrett- og kasser. Nettopp slike som man legger lommebøker, -lerker, mobiler og lignende i før de sendes gjennom bestrålningen.
I tillegg var det personale som hele tiden sørget for å legge ut nye brett.
Disse bordene hadde en kapasitet på rundt 20 personer hver, hvor hver enkelt kunne tømme lommene, fjerne belter, plukke opp laptop, etc. før de entret sikkerhetskontrollen.
Dette førte til en utrolig effektiv kontroll, og jeg er av den oppfatning at det også har flere positive sider enn tidsbesparelse.
Tenk f.eks. på hvordan man bedre kan nyttiggjøre de to sikkerhetsbetjentene som i Norge står og passer på at du putter tingene dine rett inn i maskinen, og gir deg bokser når du trenger det! De kan jo f.eks. brukes til å dobbeltsjekke skjermene, så vi får en høyere sikkerhet.
Jeg er sikker på at dette er noe som burde være mulig å få til også i Norge, to langbord koster tross alt ikke så alt for mye.
Hvertfall ikke på IKEA.
|
Skrevet av Thomas Presthus 5. september 2006 under Generelt |
Ingen kommentarer
|
| Redd landbruket mens det reddast kan!
|
Vi bur i eit globalisert Noreg. Vel, iallefall til ein stor grad. Det vil sei at næringar i landet vårt merkar konkurransepress frå utlandet.
Spesielt i skotlina verkar landbruket.
Landbruksnæringa har fått merke at det finnast bønder også i andre land. Bønder som vil konkurrere på den norske marknaden. Bønder frå for eksempel utviklingsland.
Kor vidt vi kan kalle dette fullverdig konkurranse er dog eit godt spørsmål. For det er nemleg ikkje konkurranse.
Dei norske bøndene har eit fortrinn - dei er skattefinansierte!
Nemlig! Dei mottek omlag 20 milliardar kroner i året for å vere bønder. Slik drep vi enkelt og greit einkvar konkurranse frå utviklingsland. Effektivt..
Neste spørsmål: Dersom vi kuttar subsidiene, kva skjer med VÅRE bønder? Dei dør. Blod og helvete, mykje søl og gris - og hest.
Så vi skal altså drepe våre eigne? Dette høyres nesten litt ut som ein sosialistisk revolusjon, vi veit jo alle at "Revolusjonen et sine born".
I fare for å bli stempla som ein ny Stalin eller Hannibal, følar eg no for å klarne opp litt.
Vi kan oppsummere problemstillinga til følgjande:
Internasjonal solidaritet versus nasjonal solidaritet.
Eigentleg er det eit ultimatum (dårleg sådan): Skal vi redde våre eigne bønder, eller bøndene i dei fattige utviklingslandenda?
Alt for mange svarar "våre bønder". Nokon seier "ulandsbønder". Men eg då?
Eg må innrømme at eg førar litt Ole Brumm-politikk her, for eg seier : Jatakk, begge deler.
Eg meiner dette kan vere ein vinn-vinn situasjon. Kvifor skal vi ofre èi folkegruppe mot ei anna?
Vi må da kunne igongsette andre tilretteleggjingar og tiltak enn å kutte subsidene!
Eg foresler derfor følgjande løysning:
- Reduser GRADVIS subsidiane.
- Opprett nye støtteordningar som skal bistå bønder med kompetanse og rådgjevning for å utvikle nye produkt, nye driftsmåtar og nye alternativ.
- Opphev alle effektiviseringshemmande lover. Til dømes bør det ikkje vere regulert kor mange kyllingar du har eller kor mange som kan gå saman i samdrift.
Så får me berre håpe at også regjeringar (og da spesielt dei som opptrer i WTO-forhandlingar i Noregs namn) sørgjar for eit berekraftig norsk landbruk også dei komande åra.
|
Skrevet av Thomas Presthus 27. juni 2006 under Politikk |
Ingen kommentarer
|
| Kvinnedagens konsekvenser
|
Ikke at jeg egentlig bryr meg om kvinnedagen. Det er for meg en helt vanlig dag, med helt vanlige rutiner.
Det er i grunnen en helt vanlig dag, som alle andre, og det at den skal markeres ser jeg på som hjernedødt.
Kvinnedagen skal være en dag for å markere kampen mot likestilling. Likestilling er at begge kjønn skal ha samme rettigheter og muligheter i samfunnet.
Blir det da ikke litt vel tåpelig å kalle likestillingens dag for kvinnedagen? Jeg synes hvertfall det blir litt for ironisk.
Men nok om det!
Kvinnedagen er over, og vi sitter nå igjen med resultatene etter markeringen. Forsøplede gater etter aksjoner, halvslitte bannere i grøftekanten, og så videre, og så videre.
Enkelte steder i verden har dog markeringen etterlatt seg større skader enn forsøpling og lydforurensing. F.eks i Brasil [vg.no].
Her har illsinte kvinner, uten egentlig grunn, gått løs på en farm og ødelagt verdier for flere millioner dollar.
Kvinner har brukt "sin dag" til å tilintetgjøre private verdier. Ja, jeg gjentar, de har forkastet millioner av dollar - helt uten mål og nytte. For vil ødeleggelsene ha noen konsekvenser for kvinnene? Vil det føre til bedre likestilling i Brasil? Vil det hjelpe på deres rettigheter? Svaret er åpenlyst: Nei.
Jeg tror disse handlingene i Brasil syner veldig godt hva kvinnedagen egentlig er; en dag som burde være avskaffet.
En markering som bare fører med seg ødeleggelse, taler i mot sitt mål og sin mening, og ikke lenger har en plass i samfunnet.
Det kan forøvrig bli artig å se hvem som må betale for skadene disse personene har forårsaket.
|
Skrevet av Thomas Presthus 9. mars 2006 under Samfunn |
Ingen kommentarer
|
| Dobbeltmoral så det suser!
|
Det har i de siste uker utspeilet seg flere episoder hvorav religion, og spesielt islam, har vært sentralt.
Vi befinner oss i kjølvannet av Muhammedtegningene, og vi ser nå enda en Islam-sak vokse opp.
Jeg tenker på Moskèslaget.
En rimelig blodig episode hvor rasende muslimer skal ha gått løs på hverandre i moskeen Jamaat-e Ahl-e Sunnat.
Fra vg.no: De pakistanske kamphanene som var sentrale før blodbadet i moskeen Jamaat-e Ahl-e Sunnat fredag kveld, gikk i tottene på hverandre på TV2 i går.
Der hevdet begge at de kunne sverge sin uskyld ved å legge hånden på muslimenes hellige bok, Koranen.
Men da VG kontaktet begge partene etter den opphetede diskusjonen senere på kvelden, ville de ikke bli avbildet med en slik Koran-ed.
Vi kan altså konkludere med at minst èn av dem lyver. Og det viser vel bare hvor viktig Koranen står for dem?
Er den virkelig ikke viktigere enn at den går god for et par løgner?
For det skulle en virkelig ikke tro etter å ha fulgt med i Muhammedsaken!
Jeg stiller meg fullstendig avvisende til en slik dobbeltmoral. Når muslimer fint kan lyve ved Koranen, har de ingenting med å hisse seg opp over hvordan Koranens mottaker, Muhammed, blir avspeilet i vestlige media.
|
Skrevet av Thomas Presthus 8. mars 2006 under Samfunn |
Ingen kommentarer
|
| Oppdragelse
|
- Altså, jeg mener rett og slett at det er et forfeila syn på barneoppdragelse å tro at foreldrene er de beste til å oppdra barn,
sier kunnskapsminister Åystein Djupedal i et intervju med Dagsavisen.
Statsråden forviller seg her inn på meget farlige veier. Han tråkker oppigjen spor man fant i kommunistiske miljøer i Norge på 70-tallet.
Tanker som mener at staten skal ta om en fra vugge til grav. Tanker som sier at barna skal tas fra foreldrene og oppdras på anstalter. Anstalter som skal gjøre dem like. Hjernevaske dem, inndoktrinere dem.
Foreldrene er de tryggeste, mest stabile, og ikke minst viktigeste, støttespillerne et barn har. Uten foreldre får man ingen følelse av tilhørsel, og utvikler meget depressive tanker.
Det er viktig å bli elsket allerede fra starten. Det blir man ikke på en offentlig anstalt.
Det er ikke slik at vi har mennesker for anstaltenes skyld!
Det er helt idiotisk å påstå at andre, f.eks. staten, er bedre skikket til å oppdra barn enn barnets foreldre.
Staten vil aldri kunne oppnå et slikt forhold, et slikt bånd, som en nyfødt unge har til sin far og mor.
Det må også være klinkende klart at det er foreldrene som har hovedansvaret for å oppdra ungene sine. Selvsagt, barnehagen er en flott instutisjon som hjelper mye. Det burde være et mye sterkere samarbeid mellom foreldre og barnehage, men det er fremdeles foreldrene som har det tyngste ansvaret.
Foreldrene er langt bedre skikket til å lære ungene motoriske evener, å snakke, og å være sammen med andre, enn to barnehagetanter som har ansvaret for 30 unger!
Jeg mener Djupedal må tenke seg bedre om før han kommer med slike uttalelser. Dette henger ikke på greip. Han er vel kanskje et vandrende eksempel på at barnehage alene ikke er den optimale måten å oppdra et barn.
|
Skrevet av Thomas Presthus 15. november 2005 under Samfunn |
Ingen kommentarer
|
| Heller rød enn rødgrønn?
|
Meningsmålene viser at det rød-grønne alternativet ligger an til å få et knapt flertall på stortinget, men dette er usikre stemmer.
SV pleier tradisjonelt å få høy oppslutning på meningsmålene, men mindre tilslutning ved det reelle valget.
Dette av den grunn at mange av Grünerløkkas (og andre spesielle steders) ungdommer, gjerne sier til de forskjellige statistiske instanser at de vil stemme SV, men ender med å ikke stemme.
De rød-grønnes store skrekk, er at RV vil få inn mandater på tinget. Dette har ikke skjedd på mangfoldige år, men nå ligger de an til å få inn hele to mandater.
Dersom dette skjer, vil de kunne komme på vippen.
Kristin Halvorsen uttrykte senest i går (jf. Dagens Næringsliv 1.09.05) at hun ikke ønsker å danse for RV.
I tillegg til disse, ligger Venstre per dagens meningsmåling kun 0,1% fra å komme over sperregrensen.
Dersom V kryper over, vil de få inn flere mandater, og den borgerlige regjeringen vil straks bli mer realistisk.
I følge dagens VG, kommer også mange bedrifts- og næringsledere til å stemme Venstre av nettopp denne grunn, å sikre det borgerlige flertallet.
|
Skrevet av Thomas Presthus 2. september 2005 under Politikk |
Ingen kommentarer
|
| Skatteletter kun til de rike?
|
Sosialistene fortsetter, i debatt etter debatt, og anledning etter anledning, å proklamere at Høyre kun bryr seg om de rike.
At Høyre kun gir skatteletter til de som har mest fra før.
Dette er så uriktig som det kan bli.
Høyre har nå lovet å øke minstefradraget til over 70.000 kr!
Dette vil utgjøre en 6-8 milliarder kroner, men fremdeles utbasunerer sosialistene at kun de som har mest fra før nyter godt av Høyrepolitikk!
Hvordan kan man, dersom man har et normalt intelligensnivå, påstå at de rikeste i landet nyter godt av at minstefradraget økes?
At minstefradraget økes, går jo tross alt bare utover dem som har minst!
De som trenger det mest!
Å øke minstefradraget vil si at man letter skattene for de som tjener minst, for de fattige, for de som ikke har så mye.
Undertegnede har nå kun to debatter igjen før valget, og håper inderlig at sosialistene tar inn over seg at de faktisk lyver rett ut om vår politikk.
Jeg håper vi snart kan få debatter hvor man ikke lenger trenger å påpeke hverken faktafeil eller løgn hos våre kjære sosialistiske motdebattanter.
|
Skrevet av Thomas Presthus 1. september 2005 under Politikk |
2 kommentarer
|
|
«- Et noenlunde høyrevridd syn på verden, teknologi og annet fjas.»
Verdt et minutt eller to:
Henrik Asheim
Vampus
Torbjørn Røe Isaksen
Hablog
Jan Tore Sanner
Daniel Torkildsen
Remi Iversen
Monica Molvær
Fredrik Punsvik
Øyvind Malin
Pusebloggen
Holmbu
Siste fra twitter:
|
