| |
Siste innlegg (se alle) :
| Likeølstilling
|
Aftenposten melder at Aass Bryggeri får ølhjelp fra næringsminister Trond Giske.
– Jeg har skrevet brev til Helsedirektoratet om å få til en likebehandling mellom øl og vin, sier næringsministeren
Saken handler om at Aass Bryggeri står i fare for å bli pålagt dagbøter for å ha bilder av øl med og uten mat på sine websider. Bryggeriet finner det svært urettferdig, når Vinmonopolet samtidig får reklamere med bilder av vin og brennevin både med og uten mat på sine websider.
Helsedepartementets begrunnelse for Vinmonopolets tillatelse til å avbilde vin og sprit er at «mange i Norge bor så langt unna nærmeste pol at de er avhengige av Internett for å tilegne seg informasjon om produktene». Hvorfor dette ikke skulle gjelde også Aass Bryggeri er meg uforståelig - er ikke Aass' kunder også spredt utover hele landet?
Det som imidlertid skremmer meg mest er at statssekretær Roger Ingebrigtsen i Helsedepartementet åpner for en likestilling, men ikke i den retning Aass og Vinmonopolet ønsker. Han vil ha mindre omtale av alkohol. Kan noen forklare meg hva som er så farlig med å avbilde og omtale alkoholholdige produkter på websider dedikert nettopp til alkohol?
|
Skrevet av Thomas Presthus 21. mai 2010 under Politikk |
Ingen kommentarer
|
| Feigt av Høgre
|
Høgre sitt landsmøte vedtok i dag ein resolusjon med tittel «Styrk personvernet». Resolusjonen i seg sjølv er god, men mange skulle ønskje den inneholdt eit standpunkt til datalagringsdirektivet. Direktivet blei foreslått nei til gjennom ein dissens i resolusjonskomiteen.
Etter ein lang debatt gjekk møtelyden til votering, og endte opp med 108 stemmer for dissensen - og 175 mot. Desverre.
Eg trur eg aldri har vore så skuffa over mitt eige parti som når stemmetalet var klart. Høgre har ikkje sagt ja til implementering av direktivet, men å unngå å seie nei er eit steg på vegen. I praksis vil det no bli opp til stortingsgruppa å fastslå partiet sitt standpunkt.
|
Skrevet av Thomas Presthus 9. mai 2010 under Høyres Landsmøte 2010 |
2 kommentarer
|
| Seg selv likt
|
«Erna Solberg faller ikke i en slik politisk grøft. Det er ikke antydning til overspill hos Høyre-lederen. Men hun utfordrer Arbeiderpartistatens manglende valgfrihet og politiske kreativitet, og får slik demonstrert en opposisjonsrolle mange kjenner seg igjen i.»
Ordene er å lese i Stanghelles kommentar hos Aftenposten i dag.
I motsetning til mange internett-troll viser Stanghelle hvilket signal Erna faktisk sendte under sin Landsmøtetale. Det herjet under talen flere twitterinnlegg om at lederen snakket for mye om andres politikk og for lite om Høyres. Jeg er ikke enig. Og det er ikke Stanghelle heller.
Landsmøtetalen viste en Erna med blå vind i håret. Høyre gjør det bra på meningsmålingene, og kan nå vise seg som et reelt opposisjonsparti med en reell politisk agenda.
Nettopp fordi Høyre nå markerer seg som tydelige og klare, håper jeg Landsmøtet i morgen viser mot til å debattere Datalagringsdirektivet på en grundig og konstruktiv måte. Om man skulle velge å ikke ta et standpunkt i saken, og bare skyve den under teppet, vil signalet som kommer ut være svært skadelig for partiet. Om man ikke kan ta et standpunkt i en så viktig og aktuell sak som så mange ønsker svar på, er det bortkastet å være tydelige og klare.
|
Skrevet av Thomas Presthus 8. mai 2010 under Høyres Landsmøte 2010 |
Ingen kommentarer
|
| FrP(erspektiv)
|
Aftenposten melder at stortingsrepresentant Karin Woldseth fra FrP mener det er umenneskelig å dele flykabin med «krabbende skoleunger» og «hylende spebarn» når hun er på tjenestereise.
Jeg noterer meg at perspektivet til FrP-politikere fremdeles slutter ved nesetippen.
|
Skrevet av Thomas Presthus 2. mai 2010 under Samfunn |
Ingen kommentarer
|
| Mer om alkohol
|
Mitt forrige innlegg vekket er par reaksjoner om alkoholpolitikken i Norge som jeg føler fortjener litt mer skriverier.
I Norge har vi statlig leggetid. Det er ikke opp til hvert enkelt utested å bestemme hvor lenge de vil holde oppe og hvor lenge de vil selge alkohol. Hovedargumentet for en slik politikk er at det skaper mindre bråk, og at det hindrer mennesker i å drikke for mye. Jeg er av den mening at disse argumentene ikke holder mål.
For det første: Bråk oppstår hovedsaklig når større menneskesamlinger dannes. Dette kommer av at alle blir kastet ut fra utestedene på samme tid, alle skal ha nattmat på samme tid og alle skal ha taxi på samme tid. Ved å åpne for at utesteder selv kan bestemme når de skal stenge, vil vi få en bredere distribuering av massene, og dermed slippe at alle ender opp på gata samtidig. Det fører igjen til mindre muligheter for gnister og slåsskamper. På denne måten vil vi rett og slett få en mer kontinuerlig strøm med folk som drar hjem når de føler de har fått nok.
For det andre: Etter alkohol- og skjenkeloven har ikke et utested lov til å selge alkohol til personer som er overstadig beruset. Om en person er full klokka ett, vil han fremdeles være full klokka 3, og ikke få skjenking. Mest sannsynlig vil han lenge før klokka tre allerede blitt eskortert ut av vaktene. Argumentet om at folk ikke skal drikke for mye faller dermed i grus.
I tillegg ønsker jeg å nevne min kjærlighet for ansvar og frihet. Det er ikke statens oppgave å legge seg opp i hvor lenge du er ute en lørdags kveld. Som et tenkende individ er det din egen oppgave å vite når du har nok, på samme måte som det er utestedets ansvar og frihet å bestemme hvor lenge de bør holde oppe.
I likhet med statlig leggetid har vi også statlig kjøpstid. Du har ikke lov til å kjøpe øl på butikkene etter klokken åtte i ukedager eller etter klokken seks på lørdager. Argumentasjonen bak er at vi skal sørge for at alkoholikere ikke får tilgang til å kjøpe mer alkohol enn de bør.
Dette faller på sin egen urimelighet, da hvem som helst kan kjøpe en eller flere kasser øl før klokken åtte. Er du alkoholiker vet du at du må handle inn før ølsalget stenger. Resultatet er at salgsslutten kun går utover de som har skole og kanskje jobber sent, og dermed ikke får kjøpt øl. Er det rett at staten skal bestemme når på døgnet du får kjøpe øl? Jeg synes ikke det.
Det bør også sies at enkelte kommuner har valgt å opprettholde ordningen med ølmonopol. To slike kommuner, Førde og Sogndal, ligger i mitt hjemfylke Sogn og Fjordane. Med ølmonopol får ikke butikkene i kommunen lov til å selge øl. Det selges kun på ølmonopolet, som har enda knappere åpningstider enn Vinmonopolet. I f.eks. Førde ser vi at resultatet er at de fleste tar en kjøretur til nabokommunen Naustdal for å kjøpe øl. Dette går utover miljøet, såvel som mersalgsomsetningen til butikkene i Førde.
Videre har vi to reelle myndighetsaldere i Norge, 18 og 20 år. Som 18-åring kan du kjøre bil, kjøpe øl og vin, sitte på Stortinget, bli statsminister og dø for landet ditt i krig. Det du derimot ikke får gjøre, er å kjøpe en Gin Tonic på byen. Nok et eksempel på at staten legger seg for mye opp i privatlivet til hver enkelt person. Hvorfor skal man ikke som myndig få kjøpe drikke med alkoholinnhold over 21.9%?
Resultatet er at det blir omsatt mer smuglersprit og hjemmebrent, noe som ikke gagner andre enn de som selger det. Det ville åpenbart vært bedre om 18- og 19-åringer fikk kjøpe sprit som de kan konsumere under trygge og kontrollerte forhold, som et utested. På samme måte som at det er bedre at de nevnte aldersgrupper får kjøpe trygg sprit på polet, i stedetfor å miste synet fordi de kjøpte metadonholdig smuglersprit.
Avslutningsvis ønsker jeg å nevne Vinmonopolet AS. Det statige alkoholutsalget som hindrer private aktører i å omsette alkohol. Jeg er selv en stor tilhenger av polet som butikk. De yter god service og dekker hele landet. Det jeg ikke er en stor tilhenger av er statlige monopoler.
Jeg skulle gjerne sett at Vinmonopolet kan videreføres, dog med et annet navn, som butikk. Men at det åpnes for at private aktører, med konsesjon, kan selge alkoholholdige drikkevarer. Det vil sørge for et enda bredere tilbud, såvel som å fjerne litt av statens reguleringer av det private rom.
|
Skrevet av Thomas Presthus 30. april 2010 under Politikk |
Ingen kommentarer
|
| Om sprit og hjemmebrenning
|
«Landbruksminister Lars Peder Brekk mener bønder må kunne selge egenprodusert sprit, vin og øl direkte fra gården.» skriver Nationen i dag.
Jeg vil applaudere Brekk for å tenke nytt i landbruket. Det er flott at regjeringen ønsker å gi norsk landbruk flere ben å stå på, og det vil forhåpentligvis gjøre behovet for subsidier til næringen mindre.
Det er imidlertid verdt å se forslaget i litt større sammenheng. Salg av alkoholholdig drikke sterkere enn øl kan i dag kun selges på Vinmonopolet. Det er betenkelig at en skal åpne for at gårder skal få selge slike produkter, men fremdeles hindre private vinforhandlere i å etablere seg. Brekke vil nemlig videreføre Vinmonopolet.
Selv er jeg ikke noen stor motstander av Vinmonopolet som etablissement. Uten den statlige alkoholbutikken hadde vi hatt langt dårligere utvalg av livets vann i distriktene, og det holder også prisene lave. Vinmonopolet har som kjent kun et fast påslag pr. flaske, noe som gir oss dyr vin langt billigere enn i andre land. Jeg ser det derfor som fordelsmessig å videreføre Vinmonopolet.
Når landbruksministeren nå vil slå sprekker i monopolet fordrer det derimot en debatt rundt hvem som kan selge alkohol utenfor Vinmonopolet. Det er svært uheldig om man kun skal åpne for at en viss næringsgruppe skal gis unntak fra alkoholloven. Jeg for min del skulle gjerne sett en offentlig debatt om hvorvidt vi kan beholde Vinmonopolet som butikk, men åpne for privat konkurranse. Da kan Vinmonopolet fremdeles stå for bredde, god service og tilgjengelighet, samtidig som de som ønsker en mer eksklusiv og profesjonell service kan benytte seg av private forhandlere. Det vil også løse dobbeltmoralkonflikten vi vil få om det åpnes for salg av brennevin fra bondegårder.
|
Skrevet av Thomas Presthus 14. april 2010 under Politikk |
4 kommentarer
|
| Partitester og valgomater
|
Nettet florerer av dem. Alle aviser med noenlunde selvrespekt har laget partitester og valgomater, av varierende kvalitet og dybde.
Av de dårligste finner vi alle de hjemmesnekrede testene fra start.no og lignende. Disse er brukerstyrte og for det meste av lav kvalitet. Det skal dog sies at disse heller ikke er særlig populære.
Blant testene som ikke tilhører aviser og tv-kanaler kan man nevne partitest.no som er kort og vanvittig usaklig med spørsmål som "Hvilken av disse drikkene foretrekker du?" hvor forskjellige alkoholholdige drikker er svaralternativene.
Dernest har vi partitesten.no som har en skremmende lik adresse. Denne siden har laget 3 tester - «Effektiv», «Middels» og «Grundig» - med respektivt 10, 20 og 30 spørsmål. Jeg er usikker på hvor populær denne siden er, men de har en ganske interessant statistikkside som viser resultater gruppert for siste uke, siste måned og akkurat nå. Dette i motsetning til de fleste andre tester som kun viser total statistikk.
I tillegg har, som tidligere nevnt, omtrent alle nettaviser sine egne tester. Også her er kvaliteten varierende. Mange av dem har svært overfladiske spørsmål. De fleste av dem mangler også mange viktige saker som er med på å skille partiene. Et gjennomgående problem er også manglende vekting av spørsmålene. Det er en kjensgjerning at ulike saker har ulik prioritet for mange. F.eks. kan landbrukssubsidier og ulvebestand være kjempeviktig for velgere i distriktsfylker, men totalt uinteressante for Oslofolk. Hvor viktig hver sak er for velgeren burde derfor være med i beregningen av hvilket parti vedkommende burde stemme ved valget. Når det gjelder vekting har det imidlertid kommet en ny test på banen, men jeg kommer tilbake til den om litt.
Frem til nylig har den beste testen, etter min mening, vært TV2 Nyhetenes. Denne har dypere og grundigere spørsmål enn de andre nettavistestene. Testen begynner med å spørre hvilket parti du føler deg med overens med. Det hadde vært artig å se statistikk for hvordan dette valget matcher opp mot resultatet de enkelte får. Håper TV2 kommer til å publisere dette etterhvert.
Aftenposten lanserte i dag sin test. Denne har gode spørsmål og også vekting av saker som jeg etterlyste lenger oppe. Det gleder meg at det har kommet en slik test, selv om jeg brukte 7-8 forsøk på å komme meg gjennom den. Mistenker at testen burde vært bedre testet av utviklerne før lansering, for den hadde det med å henge seg og kræsje hos både meg og andre. Personlig ser jeg frem til at denne skal fungere bedre, og kanskje også at andre tester begynner å inkludere vekting.
Men hva skal vi med disse testene?
Alle disse testene er vel og bra som tidsfordriv når man kjeder seg. Selvfølgelig er det også gøy (spesielt for oss med partitilhørighet) å bekrefte magefølelsen eller tilhørigheten vår.
Men bortsett fra det er jeg redd nytten er heller liten. Med så mange dårlige og/eller lite grundige tester er det fort gjort at man får et annet svar enn man helst ville stemt ved valget. Det leder meg til å håpe at ingen faktisk baserer sin reelle stemme på noen av disse testene. Spesielt gjelder dette fordi som er usikre og ligger i gråsonene mellom partiene. Det er da mye viktigere å se på de forskjellige partienes programmer - enten oppsummerte eller i full lengde - og finne ut hvilket parti man kjenner seg mest igjen i. Hvilket parti som vil gjennomføre den politikken man tror på. Hvilket parti man stoler på. Det kan ingen test fortelle deg.
Men det er en ting til testene er gode for - statistikk. Resultatene gir en pekepinn på hvilke meninger de som er tilstedeværende på internett har. Dette kan inkluderes i beregningene til valganalytikere og gi et bedre bilde. I testene som også har vekting kan dessuten partiene få en tilbakemelding om hva man skal legge mest tyngde på i valgkampen.
Oppsummert tror jeg slike tester kan bli et nyttig verktøy for partienes valgkampapparater, såvel for valganalytikere. Samtidig håper jeg ingen stoler blindt på testene. Gleder meg også til å se om de respektive sidene kommer til å publisere resultatdataene etterhvert, enten fritt tilgjengelig eller mot betaling. Det hadde vært utrolig interessant å gå gjennom.
|
Skrevet av Thomas Presthus 29. juli 2009 under Samfunn |
Ingen kommentarer
|
| Landet bygges av .. nerder?
|
Nat Friedman skriver i en bloggpost om skillet mellom nerder og "de kule gutta" i hjemlandet når han var yngre. Nerdene gikk med kalkulator i bukselomma, kledde seg dårlig, leste bøker fordi de likte det, hadde briller og likte å ha rett i klasserommet. De kule derimot var gode i sport, hadde draget på damene - og var i mange tilfeller ikke de smarteste.
Det var heller ikke noe vanskelig å identifisere disse to gruppene på andre skoler - det var bare slik det var. Og det var ikke kult å være nerd.
Det interessante med bloggposten er å se hvordan Nat opplever en helt motsatt situasjon når han flytter til Tyskland: Der er det kult å være teknisk anlagt, ingeniør, nerd. Det er mulig å identifisere seg selv med samme beskrivelse som gitt av nerdeklassen ovenfor, uten å bli sett på som en nerd.
Det er kanskje ikke så rart at Tyskland i 2008 var verdens største eksportør, målt i US dollar. På tross av at landet rangerer bare som nr. 62 i landmasse og nr. 14 i populasjon. Tyskland er eksempelet på hva som skjer når du ikke stigmatiserer ingeniører: Du får et land fullt av ingeniører!
Norge har hatt mye å lære av denne historien. Her har det vært mye viktigere å leke seg gjennom skolen, i stedet for å oppfordre til kreativ tenking og stimulere til ingeniørånd. Det er fremdeles ikke kult å være nerd i Norge, selv om tidene endrer seg. Det er et helt klart skille i forhold til tidligere, men vi har mye å gå på. Vi må bli flinkere til å vekke elevers glød for realfag. Vi må bli flinkere til å følge opp de som viser interesse - vi må bli flinkere til å utdanne ingeniører! Helst uten at de skal være skoleleie halvveis i utdanningen.
Stereotypene du har i et land er med å forme hva slags samfunn og skikker du får. Og nerde-stereotypen er en stereotype vi virkelig klarer oss uten. Jeg synes det er på tide vi lar det bli kult å være flink!
|
Skrevet av Thomas Presthus 6. juli 2009 under Samfunn |
1 kommentarer
|
| Landbruksoppgjeret
|
Staten og Jordbrukets forhandlingsutval vart i dag samde om ny jordbruksavtale.
Med ei økonomisk ramme på 1.2 milliardar kroner omtalast avtalen som ei storsatsing på norsk landbruk. Noko den kunne vore, om ein faktisk satsa på landbruk.
200 millionar av avtalen skal gå til ein ekstraordinær investeringspakke for 2009 - kult nok. Dei 200 millionane skal nyttast til investeringar i jordbruket, rydding langs vegar og bioenergi. Dette var vel å merke 200 millionar staten måtte hoste opp i tillegg til det opprinnelege framlegget for å blidgjere forhandlingsutvalet. Burde dei ikkje heller vore innbakt som ein del av den opprinnelege avtalen, og vist at staten har lyst til å investere i landbruk?
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk seier at ein stor del av avtalen skal finasierast over statsbudsjettet og «dermed blir økningen i matprisene for forbrukerne svært små, og næringsmiddelindustriens konkurranseevne opprettholdes». Eg trur ikkje Brekk sjølv er klar over kva det vil seie. Poenget hans er at auka ikkje skal gå utover forbrukarane. Vel, i staden går det utover alle skattebetalarar i Noreg. Det mest rettferdige ville jo vore å heller auke prisane, slik at norsk landbruk vert finansiert av forbrukarane av norske landbruksprodukt. Denne typen finansiering over statsbudsjettet er ei straffing av dei som ønskjer å kjøpe produkt frå utenlandske bønder eller kjøtt frå Svinesund.
Det som skal prioriterast over statsbudsjettet er direkte tilskot til bøndene, velferdsordningane, auka beiting og miljøtiltak. Godt å sjå at miljøtiltak i det minste skal få pengar. Det er også greit å leggje til at den samla bevilgninga over statsbudsjettet i forhold til tidlegare er på om lag 560 millionar kroner.
I staden for å satse på landbruket og gjenreise bonden som ein reell sjølvstendig næringsdrivande gjer ein landbruket meir avhengig av statlege overføringar, ein gjer det ikkje lettare å starte samdrift, ein mjukar ikkje opp avstands- og volumbegrensingange, ein forbereder ikkje akkurat norsk landbruk på nye internasjonale handelsvilkår og mulegheiter som vil komme i ein framtidig WTO-avtale.
Det er så vanvittig mykje ein kan gjere for å betre og styrke landbruket. Regjeringa, ved landsbruks- og matdepartementet, vel å berre kaste meir pengar på problema og håpe at dei forsvinn.
|
Skrevet av Thomas Presthus 16. mai 2009 under Politikk |
Ingen kommentarer
|
>> Se alle innlegg
|
«- Et noenlunde høyrevridd syn på verden, teknologi og annet fjas.»
Verdt et minutt eller to:
Henrik Asheim
Vampus
Torbjørn Røe Isaksen
Hablog
Jan Tore Sanner
Daniel Torkildsen
Remi Iversen
Monica Molvær
Fredrik Punsvik
Øyvind Malin
Pusebloggen
Holmbu
Siste fra twitter:
|
